Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:00:47Z
dc.date.available2013-03-12T11:00:47Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-05-21en_US
dc.identifier.citationKjølen, Rikke. Tilbakeføring gjennom samarbeid. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/22506
dc.description.abstractMin avhandling tar primært for seg samarbeidet mellom kriminalomsorgen region sør og NAV Buskerud med forankring i den sentrale samarbeidsavtalen signert i 2006. Min problemstilling er todelt og tar på den ene siden for seg implementeringen av den sentrale og regionale samarbeidsavtalen og hvorvidt kunnskapen om disse er godt forankret i førstelinjen hos de to etatene. På den annen side undersøker jeg om disse avtalene oppleves som relevante i førstelinjen, eller om det er andre elementer som fremstår som mer relevant for det praktiske tilbakeføringsarbeidet. Mer generelt kommer jeg også inn på noen av hovedutfordringene ved tilbakeføring i regionen, og det er min intensjon å anspore til noen nye tilnærmingsmåter til reintegreringsfeltet mot slutten av avhandlingen. Totalt har jeg intervjuet ni respondenter fra kriminalomsorgen og NAV, fordelt på førstelinje og regionalt/fylkesnivå, og en respondent fra Kirkens Bymisjons tiltak FRI. Avhandlingen baserer seg på kvalitative dybdeintervjuer satt i sammenheng med relevant teori fra desistance-feltet, samt trekk fra DBO-teori. Jeg har videre forsøkt å sette mine funn fra feltet i sammenheng med funn fra liknende studier for å se om det er mulig å finne noen generelle tendenser når det kommer til utfordringer ved tverretatlig/tverrsektorielt samarbeid på tilbakeføringsfeltet. Analysen av datamaterialet viser at samarbeidet i praksis fungerer. Kunnskapen om inngåtte avtaler er derimot varierende, og i førstelinje fremstår ikke dette som særlig relevant i det daglige tilbakeføringsarbeidet. Jeg finner også tendenser til en skjevhet i kunnskapsnivå på tvers av etatene, og ikke overraskende er tilbakeføringsfokuset noe sterkere hos kriminalomsorgen enn hos NAV. Selv mener jeg noe av dette kan bunne i at kriminalomsorgen kun forholder seg til den domfelte, mens NAVs brukergruppe omfatter et mer representativt tverrsnitt av befolkningen, og deres fokus må derfor være videre enn kriminalomsorgens. Det er tydelig at noen hovedutfordringer går igjen i min analyse av datamaterialet. Noen av disse utfordringene inkluderer lovmessige ”blindsoner” fra NAV sin side når det kommer til endringer i kriminalomsorgens ordninger, eksemplifisert ved retten til uførepensjon under hjemmesoning. Fraværet av resultatindikatorer og måleparametre for samarbeidet fremstår også som et savn. Både kriminalomsorg og NAV måles nøye på hver sin kant, men det finnes ingen indikatorer på hvorvidt samarbeidet oppnår de uttalte mål, som i avtalene fremstår som rimelig uklare. Få tydelige målsettinger defineres i avtalene, og hovedintensjonen fremstår som å være en forsterkning av innholdet i straffegjennomføringslovens § 4. Den siste hovedutfordringen som trekkes frem, omhandler ”det offentliges utfordring”, med andre ord det faktum at det offentlige kun er tilgjengelig 8-16, mandag til fredag. Flere av respondentene reflekterer over at de mest sårbare glippsonene finnes utenfor dette tidsrommet, og i sammenheng med dette trekkes Kirkens Bymisjons tiltak FRI frem som en viktig aktør. På bakgrunn av dette har FRI fått en plass i denne avhandlingen, som i utgangspunktet tar for seg samarbeidet mellom kriminalomsorg og NAV. Generelt sett fungerer altså samarbeidet mellom Kriminalomsorgen region sør og NAV Buskerud i praksis. Jeg mener det likevel er rom for å se på alternative måter å tilrettelegge for tilbakeføringsarbeidet på. Dette begrunner jeg delvis med at svært mange av mine funn går igjen og underbygges av undersøkelser og rapporter fra liknende felt. Videre er det tydelig at tilbakeføringsprosessen og strukturen rundt denne har et forbedringspotensial når man ser på hvor utbredt problemområdene i feltet har vært i lang tid. Dette på tross av et uttalt økt fokus på å redusere gjengangerproblematikken, og et forsøk på å stryke samarbeidet gjennom innføringen av tilbakeføringskoordinatorer og fast NAV-kontakt i fengselet, for å nevne noen nyere tiltak. Jeg presenterer i det avsluttende kapittelet behovet for økt grad av forpliktelse fra det offentlige, samt en differensiering i tilnærmingen til innsattgruppene. Jeg etterlyser økt involvering av frivillig sektor og avslutter med å skissere nytten av et fremtidig forskningsopplegg i Buskerud, med det formål å innhente bedre kunnskap om hva som fungerer av reintegrerende tiltak og tilnærminger, og om hvordan det fungerer.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleTilbakeføring gjennom samarbeid : En evaluering av samarbeidet mellom Kriminalomsorgen region sør og NAV Buskerud om tilbakeføring til samfunnet etter soningen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-06-21en_US
dc.creator.authorKjølen, Rikkeen_US
dc.subject.nsiVDP::350en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Kjølen, Rikke&rft.title=Tilbakeføring gjennom samarbeid&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-31419en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo164136en_US
dc.contributor.supervisorLeif Petter Oaussenen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22506/1/master.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata