Abstract
SAMMENDRAG.
Oppgavens tittel: ”Registrert trygdemisbruk blant enslige forsørgere i Norge 1997-2012.
Hvordan utøves kontroll i et system basert på tillit og ærlighet?”
Navn på studenten: Aleksandra R. Håhjem.
Navn på veilederen: Guri Larsen.
Institutt for kriminologi og rettssosiologi.
Juridisk fakultet.
Vår 2012.
Oppgavens tittel er ”Registrert trygdemisbruk blant enslige forsørgere i Norge 1997 – 2012. Hvordan utøves kontroll i et system basert på tillit og ærlighet? ”
Hovedtanken bak denne oppgaven er å sette fokus på registrert trygdemisbruk blant enslige forsørgere. I oppgavens begynnelse har jeg beskrevet utviklingen fra støtte til verdige enslige mødre til trygdeordninger for eneforsørgere. Jeg har sett på bakgrunnen for velferdsstaten og arbeidet med målet for å skape en sosial sikkerhet for alle i samfunnet. Jeg har redegjort for innføringen av den norske velferdspolitikken overfor enslige forsørgere og den historiske utviklingen av innføringen av de ulike trygdeytelsene for enslige forsørgere i Norge, fra de Castbergske barnelover i 1915 og Oslos første morstrygd i 1919, til den siste innstrammingen av aktiviseringskravet for enslig forsørgere nå i januar 2012 og drøftet de ulike holdningene overfor enslige mødre i denne perioden. Den norske politikken overfor enslige forsørgere, aktiveringspolitikken, blir også diskutert og sammenlignet med andre naboland sin politikk på dette området. Jeg har også gitt en fremstilling av de ulike stønadene en kan søke på hos NAV, som enslig forsørger.
I oppgavens kvantitative del har jeg sett på omfanget av registrerte trygdemisbrukssaker i perioden 1997-2011. I dette kapittelet presenterer jeg det registrerte omfang på landsbasis. Jeg har også sett på om regelendringene som er gjort angående innskjerping av kriterier for å motta stønad til enslig forsørger, har hatt noe innvirkning på antall stønadsmottakere, noe det har i følge tallene fra NAV. Andre faktorer som nedgang i arbeidsledighet, økning i antall barnehageplasser, økt alder og ferdig utdannet før barnefødsel virker også inn på tallene. I gjennomsnitt mottar 25 ganger flere kvinner enn menn stønader som enslig forsørger. Antall anmeldelser og beløp som er anmeldt har økt kraftig de siste årene, samtidig som antall stønadsmottakere har gått ned.
Trygdemisbruk blant enslige forsørgere er forskjellig både fra tradisjonell vinningskriminalitet og økonomisk kriminalitet ved at det er en offerløs kriminalitet, men der fellesskapet rammes. Lovbryteren er som oftest kvinner med dårlig økonomi i en vanskelig livssituasjon. Sosial kontroll skjer over alt, vi blir alle kontrollert og er selv kontrollører. NAV kontorene har i tillegg til en veilederfunksjon også en forvalterfunksjon og kontrollfunksjon. De har plikt til å veilede trygdesøkere i forhold til deres rettigheter og plikter. NAV er også satt til å forvalte velferdsgodene våre, men samtidig skal de kontrollere at stønadsmottakere ikke mottar stønader urettmessig. I følge domsdokumentene er NAV helt avhengig av anonyme tips fra stønadsmottakerens venner, naboer, arbeidskolleger eller bekjente for å kunne utøve sin kontrollvirksomhet. I de sakene der det ikke foreligger anonyme tips, tipseren har trukket tilbake eller endret sin forklaring, har den anmeldte blitt frifunnet. De ser ut til at NAV sitter igjen med for lite bevismateriale, selv om de har mulighet til å innhente opplysninger om stønadsmottakeren både fra posten, skatteetaten og skoler/SFO. En annen form for kontroll som er blitt mye benyttet av NAV, er egenerklæringer fra stønadsmottakeren, noe som er ofte omtalt i domsdokumentene. Denne formen for kontroll fra NAV foretas både av primære kontrollører som naboer og sekundære kontrollører som posten og skatteetaten. NAV sin kontrollform blir dermed i en gråsone mellom primær- og sekundærkontroll og i et skjæringspunkt mellom utøver av formell og uformell kontroll, der samtalene på NAV kontoret foregår i en uformell kontekst, mens politiets husrassiaer er høyst formell. NAV står overfor dilemmaer mellom sin plikt til å avsløre og forhindre trygdemisbruk og ansvar for å være varsomme med ikke å tråkke over streken for privatlivets fred. Det er mange opplysninger som blir gitt til NAV av svært personlig karakter, og grensen for overtramp kan være syltynn.
Trygdemisbruk er et angrep på en av samfunnets viktigste velferdsordninger. Jeg har i oppgaven forsøkt å få frem hvordan kontroll utøves i et system basert på tillit. Trygdemisbruk er brudd på tillitsforholdet mellom enkeltpersoner og NAV. Jeg har diskutert dette systemet ut fra Giddens (1997) og Luhmanns (2005) teorier om tillit. Det er kostnadsmessig mye dyrere og psykologisk mye mer krevende å handle ut fra konstant mistillit, enn å basere kontrollen på tillit (Grimen, 2008). Tillit reduserer kompleksiteten, og for mennesker som viser andre tillit; er livet lettere og enklere å leve i følge Luhmann. Både enkeltpersoners tillit nedenfra til NAV systemet og myndighetenes tillit ovenfra er avhengig av dette. Gjensidig tillit mellom systemtillit og tillit til abstrakte systemer, og tillit til enkeltpersoner, er viktige aspekter for at et slikt kontrollsystem skal kunne fungere. Dette viser hvor viktig tillit er for kontroll av både NAV systemet og fordelingen av velferdsgodene våre.
Jeg har drøftet hvordan makt finnes overalt i alle sosiale relasjoner, samfunnsinstitusjoner og hvordan makten former livet til hvert enkelt individ. Makten er utgangspunktet for brukermedvirkning og en myndiggjørende praksis. NAVs kontrollutøvelse ser ut til å være basert på makt overfor trygdesøkere, siden svært private opplysninger, slik som trygdesøkernes egne opplysninger om inntektsnivå, samvær med barnets andre forelder eller kjæreste og bosituasjon, er grunnlag for NAVs avgjørelse. NAV har også makt over livene deres, siden innvilget søknad avgjør deres økonomiske situasjon. Men på den andre siden er trygdesøkerne avhengig av NAV ansatte gir dem riktig veiledning om hvilke stønader de har rett på.
På slutten av oppgaven drøfter jeg om allmennprevensjon har en virkning overfor trygdesøkende enslige forsørgere. Jeg kommer også nærmere inn på noen av straffebetingelsene for trygdemisbruk og straffeutmålinger i domsdokumenter jeg har gjennomgått.
Fra domsdokumentene ser jeg at NAV er helt avhengig av anonyme tips fra naboer, venner, bekjente og arbeidskolleger; i sin kontrollutøvelse av trygdemisbruk. Slik det ser ut for meg, er mange av de anmeldte for trygdemisbruk i mitt domsmateriale i et avmaktsforhold overfor myndighetene, siden de er avhengig av stønader fra NAV for å greie seg økonomisk. Har de ikke rett til stønad for enslig forsørger, så ender dessverre mange av dem opp som sosialhjelpsmottakere. Det som også kommer frem i domsmaterialet er at det er de sosialt og vanskeligst stilte som blir fanget opp av NAVs kontroll. De ressurssterke ser jeg ikke mye til i domsmaterialet.