Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:00:59Z
dc.date.available2013-03-12T11:00:59Z
dc.date.issued2012en_US
dc.date.submitted2012-05-07en_US
dc.identifier.citationGundersen, Rikke Celius. Hjelpevergeordningens rettslige og praktiske sider rettet mot asylbarn. Masteroppgave, University of Oslo, 2012en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/22495
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg hjelpevergeordningen og asylbarn. Jeg ser på hvilke virkninger vergemålslovens bestemmelser har rettet mot hjelpevergeordningen, i lys av rettssosiologisk virkningsforskning. Lov 22.april 1927 om vergemål for umyndige (vergemålsloven ) regulerer de kommunale overformynderienes oppnevnelse av hjelpeverger, samt hjelpevergens funksjon. Hjelpevergens hovedoppgave er å ivareta asylbarnas rettssikkerhet. Det overordnede forskningsspørsmålet mitt er: - Hvilke virkninger har vergemålslovens bestemmelser rettet mot hjelpevergeordningen, i lys av rettssosiologisk virkningsforskning? Underordnede forskningsspørsmål er: -Hvordan ivaretar lov om vergemål asylbarnas rettssikkerhet? -Hvilken betydning får det for vergemålslovens rettsanvendelse at den blir preget av at rettsanvender er ikke-jurist? Et av formålene med avhandlingen er å skape et bilde av hvordan hjelpevergeordningen praktiseres. De fleste overformynderne som oppnevner hjelpeverger og hjelpevergene for asylbarn, kan omtales som ikke-jurister og vil derfor prege den enkeltes rettsanvendelse. Ettersom asylbarna befinner seg i skjæringsfeltet mellom det utlendingrettslige og det barnerettslige feltet, vil lovbestemmelsene og tolkning av disse påvirke hjelpevergens funksjon og oppgaver. Det er store forskjeller mellom den tradisjonelle vergerollen og hjelpeverge for asylbarn. Hjelpevergen skal være en juridisk erstatter for foreldrene og være en talsperson for barnet i møte med norske myndigheter – utlendingsmyndighetene, skole, helsevesen, asylmottak og/eller omsorgssenter. Det er blitt benyttet en triangulering i forhold til metode: Dokumentanalyse, dybdeintervju og deltakende observasjon. Det ble foretatt åtte dybdeintervju med nåværende eller tidligere hjelpeverger, og jeg var deltakende observatør på fem samlinger. I tillegg påtok jeg med et oppdrag som ankomstverge for et asylbarn høsten 2011. De primære dokumentene har vært lovbestemmelser, forarbeider, offentlige rapporter, rundskriv og konvensjoner. Det har vært nødvendig å se på lovene som regulerer forskningsfeltet for å foreta en rettssosiologisk virkningsforskning. Formålet med hjelpevergeordningen ses opp i mot hvorledes lovbestemmelsene fungerer i praksis og hvordan den enkelte oppnevnte hjelpeverge i realiteten utfører sitt oppdrag. Vergemålsloven (vgml.) trådde i kraft i 1927 og retter seg ikke spesielt mot vergemål for asylbarn. Dette er et relativt nytt fenomen som dagens lovgivning ikke tar høyde for, og det skilles derfor ikke mellom asylbarn og andre mindreårige. For å kompensere for lovbestemmelsenes mangel på særregler, har hjelpevergeordningen for asylbarn blitt supplert av en rekke andre lovbestemmelser og rundskriv som presiserer barnas rettigheter til å bistås av en verge. Vergemålsloven definerer ikke hvem som omtales som asylbarn, men blir supplert av blant annet utlendingsforskriften § 17-4 tredje ledd. Asylbarn har rett til å få oppnevnt verge etter vgml. § 6, og det oppnevnes som oftest iht. vgml. § 16 om hjelpeverge. Vergens funksjon reguleres hovedsakelig av vgml. § 39 og rundskriv G-0343 B/2003. Et sentralt funn er hjelpevergenes rettsanvendelse, der de hvedsakelig benytter rundskriv og sosiale nettverk som rettskilde. Om det oppstår rent juridiske spørsmål tas det kontakt med den oppnevnte asyladvokaten. Slik vergeordningen fungerer i dag, har den en rekke svakheter som kan føre til implikasjoner for asylbarnas rettssikkerhet. Det er blant annet overformynderienes rekrutteringsproblemer, kontroll- og evalueringsfunksjon hvor det ikke kan kreves vandelsattest – og veiledning og tilsynsføring av hjelpevergene. I tillegg får overformynderienes ulik rettspraksis konsekvenser for hjelpevergens oppdrag, deriblant den skjønnsmessige vurderingen av godtgjørelse. En informant fortalte at det var helt umulig å gjøre en god jobb som hjelpeverge: Mangel på generell informasjon om vergens rolle og funksjon, manglende kunnskap om de byråkratise instansene, mangel av sosiale arenaer, vanskeligheter med overlapping og dokumentasjonsflyt hjelpevergene mellom, bruk av tolketjenester på mottak og en kontinuerlig prosess for å skape balansegang mellom nærhet og distanse. Den 1.juli 2013 skal ny lov om representasjon for enslige mindreårige asylsøkere tre i kraft, og vil da ligge innunder den nye utlendingsloven. Det vil bli gjennomført omstrukturering av de lokale overformynderiene, slik at det i stedet opprettes fylkeskommunale overformynderi. Hjelpeverger for asylbarna kommer derfor til å få et mer detaljert lovverk å forholde seg til – noe som kan antas styrke asylbarnas rettssikkerhet og rettsliket.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleHjelpevergeordningens rettslige og praktiske sider rettet mot asylbarn : Hvilke virkninger har vergemålslovens bestemmelser rettet mot hjelpevergeordningen, i lys av rettssosiologisk virkningsforskning?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2012-06-21en_US
dc.creator.authorGundersen, Rikke Celiusen_US
dc.subject.nsiVDP::350en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Gundersen, Rikke Celius&rft.title=Hjelpevergeordningens rettslige og praktiske sider rettet mot asylbarn&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2012&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-31606en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo158235en_US
dc.contributor.supervisorKnut-Erich Papendorfen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22495/1/RSOS_5001_MASTERAVHANDLING-1.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata