Abstract
Hvert år blir et antall kvinner og menn drept av sin nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle. I perioden 2000-2009 ble det begått 86 slike partnerdrap i Norge. Majoriteten av disse ble begått av menn. Når en rekke internasjonale studier viser at menn utgjør hovedandelen av gjerningspersonene ved partnerdrap, peker flere forskere på at slike drap i hovedsak er et maskulint fenomen (Polk, 1994, Websdale, 1999). I lys av et slikt perspektiv drøfter denne avhandlingen hvordan partnerdrap begått av menn kan forstås. Drøftelsen er tredelt. Først presenteres statistiske opplysninger omkring partnerdrap i Norge, i perioden 2000-2009, basert på politiets kategorisering av disse drapene. Gjennom en slik oversikt gis et overblikk over hvilke trekk som kjennetegner partnerdrap i den aktuelle tiårsperioden. De statistiske funnene som fremkommer sammenliknes deretter med funn fra andre vestlige studier av partnerdrap. Gjennom en slik sammenlikning antydes det at det foreligger kulturelle likheter ved fenomenet partnerdrap på tvers av landegrenser. Dette gir et nyttig bakgrunnsbilde av fenomenet. Deretter følger en domsanalyse med hovedvekt på en rettslig forståelse av partnerdrap. Analysen speiler imidlertid også et motsetningsforhold mellom den rettlige forståelsen og de tiltaltes egen tolkning av drapet. I del tre drøftes et utvalg forskningslitteratur sin forståelse av menn som begår partnerdrap. Denne drøftelsen suppleres med funn fra de to forutgående delene av avhandlingen. Drøftelsen er inndelt i idealtypiske kategorier, og viser hvordan partnerdrap forstås gjennom en individuell, en relasjonell og en strukturell tilnærming. Da den utvalgte forskningslitteraturen peker på ulike forståelser av henholdsvis menn og kvinner som begår partnerdrap, redegjøres det avslutningsvis kort for hvordan disse skiller seg fra hverandre.