Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:00:22Z
dc.date.available2013-03-12T11:00:22Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-05-09en_US
dc.identifier.citationBerg, Mariell. Ungdomsenheten i Bergen . Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/22471
dc.description.abstractHvordan vi skal møte unge lovbrytere synes å ha vært et ufordrende spørsmål i lange tider. Myndighetene kommer med nye tiltak og reaksjoner med jevne mellomrom, i håp om at dette kan bidra til å minske kriminaliteten blant unge og gjøre dem til lovlydige borgere. Det er et slikt tiltak som er utgangspunktet i denne avhandlingen. Ungdomsenheten i Bergen ble opprettet som prøveprosjekt høsten 2009, og har blitt omtalt som både nyskapende og omstridt. Blant flere gir den likevel assosiasjoner til Ungdomsfengslet på 1960- og 1970-tallet. Denne formen for straffegjennomføring retter seg mot unge lovbrytere i alderen 15-17 år, og de ansatte i enheten representeres av miljøterapeuter og fengselsbetjenter. Enheten er underlagt kriminalomsorgen. Hovedfokuset i denne oppgaven er hvordan kriminalpolitiske myndigheter, barneombud og ansatte ved Ungdomsenheten beskriver og begrunner enheten. Med utgangspunkt i disse beskrivelsene og begrunnelsene vil det også fokuseres på hvordan Ungdomsenheten fremstår i forhold til tidligere tiltak overfor barn og unge som Arbeidsskolen, og spesielt Ungdomsfengslet. For å nærme meg mulige svar på mine forskningsspørsmål har jeg intervjuet politikere med bakgrunn i justisfeltet, representanter fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), barneombud og ikke minst ansatte ved Ungdomsenheten i Bergen. Deres beskrivelser og begrunnelser blir i oppgaven blant annet diskutert i forhold til Goffmans (2006) teori om «totale institusjoner», Christies (1982, 1997) forståelse av primær og sekundær kontroll og absolutte og relative straffeteorier. Min analyse viser at barn, unge og fengsel både er et vanskelig tema, og en vanskelig kombinasjon. Til tross for at Ungdomsenheten er plassert under kriminalomsorgen, og Bjørgvin fengsel, viser mine informanter til andre kjennetegn ved enheten som går utover det fengselsaktige. Nærmere bestemt vises det til likheter mellom enheten og barnevernsinstitusjoner. På noen områder ser også mine informanter likheter mellom Ungdomsenheten og et vanlig hjem. Det kommer også tydelig fram at i de tilfeller man velger å fengsle barn, så er det et viktig mål å gjøre oppholdet for den unge lovbryteren så bra som mulig. Begrunnelsene for å benytte Ungdomsenheten representeres spesielt av de relative straffeteoriene, og herunder individualprevensjon. Ut i fra mine informanters uttalelser ser vi også handlingens grovhet kommer i et spesielt lys når det gjelder barn og unge. Avslutningsvis blir funnene i kapitlene som omhandler kjennetegn ved enheten og begrunnelser for bruk av den, videreført og sett i lys av tidligere reaksjoner overfor unge. Er ideene bak Ungdomsenheten annerledes enn ideene bak Ungdomsfengslet, eller er det bare betegnelsen «Ungdomsenheten» som er ny?nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleUngdomsenheten i Bergen : «Det er ikke et alternativ til fengsel, men det er en alternativ måte å fengsle på»en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-08-17en_US
dc.creator.authorBerg, Mariellen_US
dc.subject.nsiVDP::350en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Berg, Mariell&rft.title=Ungdomsenheten i Bergen &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-28755en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo120360en_US
dc.contributor.supervisorHedda Giertsenen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22471/2/Mal2.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata