Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:00:38Z
dc.date.available2013-03-12T11:00:38Z
dc.date.issued2011en_US
dc.date.submitted2011-05-04en_US
dc.identifier.citationFladmoe, Ida. Kvinnelige norske fanger under krigen. Masteroppgave, University of Oslo, 2011en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/22464
dc.description.abstractSammendrag Det er menns fortellinger om heltedådige handlinger og motstandssamholdet i det norske folk som har preget store deler av Norges kollektivtradisjon vedrørende krigen. Kvinnene har kommet i andre rekke, til tross for at flere kvinner deltok på lik linje med menn i motstandsarbeid under krigen og fikk føle brutaliteten i fangetilværelsen i fange- og konsentrasjonsleire på kroppen. En bredere sammenlikning mellom forskjeller og likheter i behandling av kvinnelige norske fanger ut ifra kvinnenes egne fortellinger om fangetilværelsene kan bidra til å gi et innblikk i norske kvinnelige fangers posisjon under krigen. Denne avhandlingen har valgt å ta for seg hvordan norske kvinnelige fanger ble behandlet i fangeleirene Falstad og Grini i Norge og konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Tyskland. Om man sammenlikner levekårene i de ulike leirene, ser man at det i forhold til bo- og sanitære forhold ble verre jo lenger sør man kom. Fangene på Falstad syntes å hatt det litt bedre enn på Grini, og forholdene på Grini var mye bedre i forhold til Ravensbrück. Arbeidsbelastningen varierte mellom leirene også vedrørende den rene fysiske delen. På Falstad og Grini virker det som om kvinnene hadde typiske kvinneyrker som arbeidsoppgaver, mens de i Ravensbrück i tillegg til kvinnearbeid også hadde hardere arbeid på lik linje med det mennene ble satt til på Falstad og Grini. Skadedyr, smitte samt dårligere levekår preget fangenes helse i Ravensbrück, selv om kvinnene i norske fangeleire også hadde helseplager. Mageproblemer dominerte i alle tre leirene. Dette hadde hovedsakelig sin årsak i næringsfattig og knapt kosthold. For fangene virker det som det rent medisinske fungerte best på Grini. Her hadde de nok utstyr og kapasitet, mens på Falstad var begge deler mangelvarer. I Ravensbrück ble den medisinske kapasiteten hovedsakelig benyttet av SS-vokterne og deres familier. En sammenlikning av forholdet mellom fange og vokter i de ulike leirene viser at de kvinnelige fangene hovedsakelig måtte forholde seg til kvinnelige voktere i alle tre leirene, men i Ravensbrück også til mannlige voktere. Det var store forskjeller med tanke på antall kvinnelige fanger og størrelsene på selve leirene. Det var enklere å opprette god kontakt mellom fanger og voktere på Falstad og Grini enn i Ravensbrück, noe som kunne føre til at fanger fikk bedre behandling. Betydningen av nærhet mellom fange og vokter, viser at flere momenter må trekkes inn for å forstå forskjellene i leirene. Spesielt gjelder dette leirens størrelse, men ikke minst betydningen av at fangene var kvinner og norske. Samholdet mellom fanger i de ulike leirene og kontakten man hadde med verden utenfor har hatt betydning for fangetilværelsen for de norske kvinnene. I alle tre leirene omtales samholdet fangene imellom varmt. Dette dreier seg om samhold både mellom enkeltpersoner og grupper av fanger også på tvers av nasjonaliteter. Ved å skape samhold og felles holdepunkter og aktiviteter, kunne fangene stå samlet mot skjebnen som møtte dem i leirene. Likevel var det ikke alle som hadde like store muligheter, kapasitet eller ønske om å skape samhold med andre fanger. Dette kommer tydeligere fram i Ravensbrück enn på Falstad og Grini. Igjen må man trekke inn elementer som leirenes dimensjon og brutalitet. Dårligere levekår, mer sykdom og hardere fangehverdag har sannsynligvis ført til mindre sympati for andre og større fokus på å holde seg selv i live i Ravensbrück. De mannlige og kvinnelige fangene levde under samme straffeforordninger på Falstad og Grini, men analysen viser at kvinnene kom bedre ut av det i forhold til behandlingen man fikk i avhør og straff i leirene generelt. I Ravensbrück var mishandling en del av fangehverdagen, også for de norske fangene, men ikke på lengt nær like omfattende som overfor mange av fangene fra andre nasjoner og fangekategorier. På Falstad og Grini virker det som at kvinnene har sluppet lettere unna enn mennene, noe som kan forklares at de var færre, satt isolert i leiren, men også av den årsak at de var norske kvinner. I det hele tatt virker det som om norske kvinnelige fanger sto i en særposisjon i forhold til norske mannlige fanger og kvinnelige fanger fra andre nasjoner. Noe av dette kan muligens forklares ut ifra at nordmenn og det norske passet inn i nazistenes ideologi om menneske og rase. Selv om ideologien også gjaldt norske menn, synes dette ikke å ha hatt tilsvarende innvirkning på behandlingen av dem. Derfor kan særposisjonen også betraktes ut fra at de var norske kvinner.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleKvinnelige norske fanger under krigen : Forskjeller og likheter i behandlingen av norske kvinnelige fanger i fangeleirene Falstad og Grini og konsentrasjonsleiren Ravensbrücken_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-08-17en_US
dc.creator.authorFladmoe, Idaen_US
dc.subject.nsiVDP::350en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Fladmoe, Ida&rft.title=Kvinnelige norske fanger under krigen&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2011&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-28781en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo119615en_US
dc.contributor.supervisorKjersti Ericssonen_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/22464/1/Fladmoex-xMasteravhandlingx-xKriminologi.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata