Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T11:01:01Z
dc.date.available2013-03-12T11:01:01Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-05-18en_US
dc.identifier.citationBakosgjelten, Anne. Det er jeg som har gjort hovedjobben. . Masteroppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/22458
dc.description.abstractDenne avhandlinga handler om soning med elektronisk fotlenke. Elektronisk fotlenkesoning er et toårig prøveprosjekt i seks utvalgte fylker som ble satt i gang høsten 2008. Evalueringsprosessen fra forsøket vil avgjøre om dette vil bli ei permanent ordning på landsbasis. Domfelte som er idømt en ubetinga dom har fått mulighet til å søke om å få sone med fotlenke istedenfor i fengsel. Imidlertid er det begrensninger i forhold til type kriminell handling som gir mulighet til å sone med fotlenke. Formålet med elektronisk fotlenkesoning er ifølge forskrift til lov om straffegjennomføring, § 7-1. Formål; ”Straffegjennomføring med elektronisk kontroll […] er en straffegjennomføringsform utenfor fengsel, med sikte på å fremme domfeltes mulighet til å kunne ivareta sine sosiale og økonomiske forpliktelser under straffegjennomføringen og bidra til å redusere faren for ny kriminalitet”. Den nye kriminalomsorgsmeldingas tittel; ”Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn” understreker at fotlenka kan ses som et ledd i en overordna styringsrasjonalitet. Jeg har intervjua seks domfelte mens de sona med fotlenke. I tillegg har jeg intervjua fire politikere med tilknytning til justissektoren på Stortinget fra henholdsvis Høyre, Det norske Arbeiderparti, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Jeg har også intervjua en bekjent av meg med fengselserfaring. Til sammen vil disse intervjuene danne hovedgrunnlaget for empirien som er brukt i avhandlinga. Kriminologisk teori vil bli kobla sammen med min empiri for å nyansere forståelsa av fotlenkesoninga. Hovedfokus i fremstillinga er å se soningsformen gjennom lenkesonernes øyne. Hovedproblemstillinga er; Hvilke erfaringer, refleksjoner og synspunkter har de som soner med elektronisk fotlenke om denne soningsformen? Videre drøfter avhandlinga hvilke opplevelser lenkesonerne har knytta til frihetsinnskrenkinga med fotlenke. Hva oppleves som vanskelig, og hva nevner de som positive faktorer? Hvordan vil dagene med lenke rundt ankelen kunne påvirke livet etter fullført soning? Siden alternativet for lenkesonerne er fengsel, er nettopp opphold i fengsel og konsekvensene av opphold bak murer et relevant sammenligningsgrunnlag. Noen politikere jeg intervjua kommenterte at alternative straffer, deriblant fotlenka, er snillisme som bryter med folks alminnelige rettsoppfatning. Hva mener lenkesonerne om dette? Min analyse viser at fotlenkesoning ikke nødvendigvis oppleves som mindre straff enn et fengselsopphold. Intervjumaterialet peker mot at fotlenkesoning oppfattes som ei soningsform som både føles som straff, men som samtidig fungerer slik at rehabiliteringspotensiale synes å bli styrka. Mine intervjupersoner gir et sammensatt og mangesidig bilde av dagene med lenka der opplevelsene og refleksjonene de gjør seg kaster lys over uventa konsekvenser. En mer overordna del mot slutten av avhandlinga tar for seg fotlenka i et straffehistorisk perspektiv. Hva er det ved dagens samfunn som gjør at fotlenkeordninga så dagens lys? Hvordan påvirker dette utøvelsen av makt, styring og kontroll? Og hvilken påvirkning har det faktum at soninga blir flytta ut i samfunnet? Lenkesonerne blir oppfordra til å styre mer sjøl, hvor reell er denne medbestemmelsesretten? Vi skal se på utviklinga av styring i lys av Foucaults tanker om ei utvikling fra disiplinær styring av enkeltindivider til et styringsregime med økt innslag av en nyliberal styringsrasjonalitet. Her er det snakk om indirekte styring med anbefalinger og veiledning som danner rammene rundt det enkelte individ som sjøl i stor grad overlates ansvaret for å styre seg sjøl.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleDet er jeg som har gjort hovedjobben. : Å sone med elektronisk fotlenke.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2010-10-26en_US
dc.creator.authorBakosgjelten, Anneen_US
dc.subject.nsiVDP::350en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Bakosgjelten, Anne&rft.title=Det er jeg som har gjort hovedjobben. &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-24941en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo102721en_US
dc.contributor.supervisorHedda Giertsenen_US
dc.identifier.bibsys102344426en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata