Abstract
Bakgrunnen for avhandlingen er at det i 2008 har vært en meget stor økning i antall asylsøknader sammenlignet med 2007 dokumentert med tall fra Utlendingsdirektoratet. Denne situasjonen kan sees i et politisk, juridisk og et forvaltningsmessig perspektiv, og en tese kan være at det er et stort rom for fortolkning og utøvelse av skjønn i skjæringspunktet mellom jus og politikk. Drøfting og vurdering av retts- og vurderingsgrunnlag ved behandling av asylsøknader er tema for avhandlingen, og Hovedproblemstillingen med Delproblemstillinger er som følger:
Hovedproblemstilling:
Er retts- og vurderingsgrunnlaget tilstrekkelig for å sikre en forsvarlig juridisk behandling av asylsøknader i samsvar med Flyktningekonvensjonen når det gjelder:
a) Asyl
b) Vern mot forfølgelse/tilbakesendelse
Delproblemstillinger:
1. Er rettsgrunnlaget presisert i samsvar med Flyktningekonvensjonen
2. Kan vurderingsgrunnlaget sannsynliggjøres ut fra objektive
kriterier i form av fakta som skal legges til grunn ved behandling
av asylsøknadene i samsvar med Flyktningekonvensjonen.
3. Er det et stort rom for fortolkning og utøvelse av skjønn for
forvaltningen, - i skjæringspunktet mellom jus og politikk som kan
ha konsekvenser for en forsvarlig juridisk behandling av
asylsøknader i samsvar med Flyktningekonvensjonen
Sentrale begrepet som drøftes er flyktningebegrepet med 5 sentrale vilkår som alle må være innfridd for at en person skal være å anse som flyktning: Frykt. Forfølgelse. Årsakssammenheng i forhold til presiserte konvensjonsgrunner. Velgrunnet. Årsaksammenheng i forhold til velgrunnet frykt for forfølgelse.
Jeg har tolket og drøftet tre av de overnevnte vilkårene som fremkommer av Flyktningekonvensjonens artikkel 1 A. med formål å vurdere om retts- og vurderingsgrunnlaget er tilstrekkelig for å sikre en forsvarlig juridisk behandling av asylsøknader i samsvar med Flyktningekonvensjonen.
Jeg har trukket konklusjoner fra de teoretiske drøftelsene for Hovedproblemstillingen, underpunkt a) og b).
Videre har jeg redegjort for en empirisk undersøkelse for å kartlegge AID og UDI sin forvaltningspraksis ved å avklare at retts- og vurderingsgrunnlaget for denne praksisen faktisk er i samsvar med hva jeg har basert min teoretiske drøfting på, hvilken betydning Regjeringens 13 tiltak måtte ha, og hvorvidt det er et stort rom for fortolkning og utøvelse av skjønn slik UDI ser det.
På grunnlag av den teoretiske drøftingen og den empiriske undersøkelsen har jeg trukket konklusjoner i forhold til Hovedproblemstillingen for avhandlingen.