Sammendrag
Av hensyn til siktedes rettssikkerhet har lovgiveren funnet det nødvendig med rollefordeling mellom påtalemyndigheten og forsvareren i straffeprosessen. Forsvareren skal ivareta siktedes interesser og er ikke bundet av skylderkjennelse fra siktede. Mens påtalemyndighet har bevisbyrden og skal være objektiv i saken, skal forsvareren være subjektiv. Forsvareren trenger ikke ta stilling til om siktede snakker sant eller ikke. Det ligger ikke i hans rolle som forsvarer å avgjøre om siktede er skyldig eller ikke. Han skal yte juridisk bistand og skal sørge for et godt forsvar for siktede. Han skal påpeke svakhetene i bevisene og få frem tvilen i saken.
Siden forsvareren skal ivareta siktedes interesser, er det nær sammenheng mellom forsvarerrollen og siktedes rettigheter og vern etter straffeprosessen. Forsvarerollen er på en måte vevet sammen de vern siktede er gitt i straffeprosessen. En begrensning i forsvarerens adgang til å kunne prosedere vil i realiteten begrense siktedes vern og rettigheter. Siktede kan ikke straffes for falsk forklaring, og som klientens talerør bør forsvareren fritt kunne tilkjenne gi samme standpunkt som siktede gjør, jfr. RF pkt. 2.3.