BEVISAVSKJÆRING AV ULOVLIG ERVERVEDE BEVIS I STRAFFESAKER

Abstract

1.1 Tema for oppgaven Temaet for denne oppgaven er ulovfestet bevisavskjæring av ulovlig ervervede bevis i straffesaker. Jeg skal redegjøre for gjeldende rett på området, og peke på sentrale momenter ved vurderingen av om ulovlig ervervede bevis skal tillates ført eller ikke. I denne gjennomgangen vil jeg vise både til rettspraksis og teori.

Spørsmålet kan ha stor praktisk betydning. Man kan for eksempel tenke seg saker der eventuell domfellelse står og faller på ett eneste bevis, hvor dette beviset blir krevd avskåret av tiltaltes forsvarer. I norsk straffeprosess kan spørsmålet tas opp som et krav om bevisavskjæring under saksforberedelsen, jf. strpl. § 272 (2) eller under hovedforhandling, jf. strpl. § 272 (3). Temaet kan også dukke opp som anke over saksbehandlingen.

1.2 Avgrensning Oppgaven avgrenses mot bevisavskjæring som har hjemmel i konkrete lovbestemmelser. Videre er det klart at ikke alle typer ulovlig ervervede bevis vil kunne behandles i en oppgave av denne type. Jeg vil derfor redegjøre for ulovfestet avskjæring av ulovlig ervervede bevis på generelt grunnlag. Bevis ervervet i utlandet og adgangen til å føre disse vil jeg også holde utenfor, det samme gjelder etterforskningsmetoder med provokasjonstilsnitt.

Tilfeller der bevis er ervervet på fullt lovlig måte, men som av ulike årsaker kan være ulovlig å fremlegge i retten, vil også bli holdt utenfor, herunder opplesning av vitneforklaringer. Jeg vil stort sett forutsette at beviset er ulovlig ervervet, og vil ikke forsøke å belyse grensene for det lovlige/ulovlige når det gjelder ulike etterforskningsskritt. Jeg vil imidlertid kommentere den generelle ulovlighetsvurderingen.

Forbudet mot selvinkriminering er en meget omfattende materie, som reiser en hel rekke særspørsmål. Både tids- og plassbegrensninger tilsier at dette ikke vil bli behandlet inngående. Jeg vil allikevel nokså kort drøfte dets forhold til ulovlig ervervede bevis.