Abstract
Oppgaven vil være delt i to deler. Første del vil behandle spørsmål rundt bevisverdien av DNA, hvilken betydning DNA-beviset har for muligheten til å slutte at tiltalte har utført den handling han er beskyldt for. Innledningsvis forklares litt om forskjellen på mitokondrielt DNA og kjerne-DNA. Avslutningsvis blir det kort redegjort for bevisvurdering og hva et bevis innebærer.
Andre del vil i hovedsak omhandle regelverket for bruk av sakkyndige. Hovedvekten vil ligge på spørsmålet om sakkyndiges utsagn kan påvirke utfallet av straffesaken, herunder bestemmelser om kvalitetssikring av sakkyndiges uttalelser i straffesaken samt hvilken vekt deres utsagn skal tillegges i bevisvurderingen. Da oppgaven i hovedsak skal være knyttet til spørsmål i forbindelse med DNA vil også behandlingen av regelverket rundt sakkyndige avgrenses til sakkyndige innen området for rettsgenetikk, en underkategori for rettsmedisin. Avslutningsvis i andre del behandles regelverket rundt innhenting av DNA for profilfremstiling og sammenligning av DNA med spor i en straffesak.