Sammendrag
Sakkyndigevurderinger er ansett som nødvendige og ønskelige for at man i rettssaker skal komme frem til et materielt sett riktig resultat. Som den senere tids debatt har vist, er imidlertid rettssystemets bruk av sakkyndige beheftet med flere svakheter: Offentlig kontroll av sakkyndigeerklæringer finnes ikke, habilitetskravene er ikke strenge nok til å sikre tilstrekkelig nøytralitet og upartiskhet og domstolen legger i sin bevisvurdering for stor vekt på de sakkyndiges vurderinger. Oppgaven er en rettsdogmatisk vurdering av bruken av sakkyndige innenfor erstatningsretten.