Abstract
Tema for denne oppgaven er provokasjon som etterforskningsmetode. Min drøftelse reiser tre hovedproblemstillinger. For det første er det et spørsmål om hva provokasjon som etterforskningsmetode går ut på. Dette er et spørsmål om metodens nedre grense. Betydningen av denne problemstillingen viser seg i forhold til de krav og vilkår som aktualiseres ved bruk av denne metoden, og som nødvendiggjør en synliggjøring av grensene mot tilgrensende etterforskningsmetoder. Dernest reises en problemstilling som behandler spørsmålet om hvilke krav og vilkår som aktualiseres ved bruk av provokasjon i etterforskningen. Dette er et spørsmål om metodens øvre grense, og som har betydning i forhold til lovligheten av politiets metodebruk. Betydningen av den øvre grense for bruk av provokasjon viser seg i forhold til den tredje problemstilling som tar for seg spørsmålet om hvilken konsekvens som følger av overtredelse. Der den øvre grense for bruk av metoden ikke er overholdt har riksadvokaten lagt til grunn at tiltale ikke skal reises. Dersom dette likevel gjøres har Høyesterett lagt til grunn at tiltalte skal frifinnes.