Sammendrag
Frivillighet er en form for hjelpeatferd eller prososial atferd. Det er et fenomen som er både individbasert og kollektivt på samme tid, ettersom frivilliges handlinger forekommer i en kollektiv kontekst. Undersøkelsen utforsker frivillighet med konkret fokus på besøkstjenesten i Oslo Røde Kors. Gjennom kvalitative intervjuer med ni besøksvenner er det fokusert på deres motivasjon, tilhørighet til organisasjonen og tanker rundt samfunnets behov for frivillig arbeid. Et motiv har vært å kunne gi Røde Kors informasjon om hvorfor man blir besøksvenn og hvorfor man opprettholder engasjementet.
Undersøkelsen har vært både induktiv og deduktiv, med både førbestemte temaer og kategorier som har kommet frem gjennom analyse. Når det gjelder den kvalitative analysen er undersøkelsen inspirert av Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Hovedmålet i denne metoden med er å utforske erfaringer og opplevelser til en gruppe mennesker i detalj. Deltakerne er rekruttert på bakgrunn av sin kunnskap innenfor det aktuelle fenomenet, fordi de blir sett på som eksperter i sine egne opplevelser. Resultatene viste at verdier som medmenneskelighet og kollektivt ansvar, sammen med tid, arbeidsmarkeds- og selvbeskyttelsesbegrunnelser var de viktigste motivasjonene for å bli besøksvenn for informantene. Behov for anerkjennelse og selvaktelse var viktig for å opprettholde engasjementet. Det mest fremtredende ved undersøkelsen var imidlertid informantenes rolle som besøksvenn og relasjonen til personen(e) som får besøk. Denne rollen fremstår som viktigere enn tidligere forskning skulle tilsi. En konklusjon kan være at denne relasjonen, inkludert utfordringer og positive bieffekter som vennskap, er en veldig stor del av det å være besøksvenn.