Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T10:05:13Z
dc.date.available2013-03-12T10:05:13Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-06-24en_US
dc.identifier.citationOhnstad, Anbjørg. Lesbiske identiteter . Doktoravhandling, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/18542
dc.description.abstractLesbisk identitet er en navigering mellom heteroseksualitet og homoseksualitet, mellom normalitet og avvik, mellom femininitet og maskulinitet, hvor man henter, bruker og spiller på ulike komponenter som inngår i disse diskursene og setter de sammen på sin egen individuelle måte. Repetisjonene av denne sammensetningen vil danne grunnlag for en bestemt måte å oppfatte seg selv i verden og hvordan man blir oppfattet. Hvordan lesbisk identitet forhandles i dag, settes i denne avhandlingen i lys av de historiske psykologiske diskursene om kvinner som begjærer andre kvinner seksuelt. Det empiriske materiale består av terapinotater fra 10 kvinner, et oppfølgingsintervju med de samme 10 kvinnene 2 – 4 år etter terapien er avsluttet, og et fokusgruppeintervju med 3 yngre kvinner som ikke har gått i terapi. Kvinnene som har gått i terapi hos meg, er mellom 24 – og 52 år, kvinnene i fokusgruppa er 22-23 år. Det teoretiske perspektivet i avhandlingen bygger på flere psykologiske perspektiver som viser hvordan diskursen om lesbisk identitet har vekslet fra den triste og tragisk lesbiske skjebnen til den sterke kvinnen som gjør en humanitær og sosialpolitisk pionerinnsats. Dikotomien er en del av en kulturell diskurs og kan forståes som en hovedfortelling (storyline) om lesbiske. Posisjonen er gitt av en dominerende heteronormativ naturalisering av kjønn, identitet og seksualitet. Mine tidligere begreper om denne posisjon har vært selvlysende eller usynlig. Denne analysen settes delvis opp mot komme-ut-teorier som ser på lesbisk identitet som en utvikling i faser. I et metaperspektiv ser jeg på komme-ut-teoriene som en nødvendig historisk essensialisering av lesbisk identitet, fordi samfunnet var fiendtlig og fordømmende mot lesbiske og homofile. Den gangen var det viktig at det fantes synlige lesbiske som man kunne identifisere seg med, i noen miljøer vil det fortsatt være det viktigste. I en helsediskurs kan det for eksempel se ut som essensialisering av lesbisk identitet fortsatt kan være viktig. De unge i dag identifiserer seg imidlertid ikke med det bilde som ble gitt av lesbiske på 70- tallet, ideen om kvinner som retter sitt begjær mot andre kvinner har beveget seg. Å bruke et komme-ut-perspektiv i dag kan i noen sammenhenger være å ta i bruk en undertrykkende identitetskategori som mange vil føle er for trang og for umoderne. Inspirert av queer-teori og poststrukturalistisk tankegang har jeg analysert det empiriske materiale, først som en bevegelse fra terapinotater til temaer og deretter en utdyping av disse temaene i oppfølgingsintervju med en fokusgruppe med yngre ikke-klienter. Resultatet er et begrepsapparat som fanger det interaksjonistiske i identitetsbegrepet, fra presentasjon av identitet til hvordan den blir oppfattet av andre. <br> Begrepene navigering og gaydar og tokning av tegn gir denne fleksibiliteten. Begrepet ambiguity på engelsk eller tvetydighet på norsk henspeiler på å kunne bevege seg fleksibelt i kontekst som domineres av heteronormative regler uten å bli fordømt og sett ned på som annenrangs individer. Opplevelsen av autentisitet er sentralt i de terapeutiske fortellingene. Dette er en prosess mer enn et produkt og noe som er et evigvarende arbeid. Hva som skjer som en tilfeldighet og det man har ansvar for handler om hvordan man attribuerer det som skjer med en, begjærsretning kategoriseres som tilfeldighet, men hvordan man forholder seg til det er noe man har ansvar for.nor
dc.description.abstractThe analyses indicate that lesbian identity involves navigating between heterosexuality and homosexuality, between normality and deviance, and between femininity and masculinity. Central to these processes are how each woman in her own individual manner uses and combines the different components making up these discourses. The repetitions of this mixture will then form the foundation for a definite way of how one regards oneself as well as how one is regarded by others. How lesbian identity today is being negotiated –as historically framed by psychological discourses about women who desire other women. The dissertation’s empirical material consists of data gathered in the course of the author’s therapeutic work with ten women. This is supplemented with material from follow-up interviews with these women carried out from two to four years after they had completed therapy. Additional empirical material draws from a taped focus group interview with three younger women who had never been in therapy. The ages of the women in therapy ranged from 24 to 52 years, while those in the focus group were 22 to 23 years old. <br><br> The dissertation’s theoretical frame draws from a number of psychological perspectives about lesbian identity. In the main, these have alternated between views emphasizing the sad and tragic fate of women attracted to other women to those praising the strong women pioneering in social, political and humanitarian reforms. This dichotomous understanding may be regarded as part of a larger cultural discourse, a narrative storyline, about lesbians. This discursive positioning is one heavily influenced by dominant heterosexual norms in society defining the naturalness of gender, identity and sexuality. Early on in the research process, the author conceptualized this positioning as one characterized by self-illumination on the one side and invisibility on the other. This contrasts in certain key respects with coming outtheories seeing lesbian identity as the culmination of distinct developmental phases. Framed in a meta-perspective, these may be understood as essentialist understandings historically necessary during a period when society at large was extremely prejudiced and hostile against homosexuals. At that time, it was important that conspicuous lesbians were found with whom women attracted to other women could identity themselves. In some social environments today, this is still extremely important. For example, in health discourses, this kind of essentialist framing of lesbian identity may still play a significant role. Today, however, ideas about women who desire other women have changed in many ways and young women in contemporary society seldom identify themselves with essentialist framings from earlier times. Indeed, many women today experience coming out constructions of their identities as both constricting and old-fashioned. <br><br> These changes as well as queer theory and post-structuralist thinking have influenced the analyses of the dissertation’s empirical material. Initially, notes from therapy with the ten women have been examined in search of recurrent themes. These were then further explored in the follow-up interviews with the women as well as with the focus group’s members who had not been seen in therapy. This resulted in a conceptual apparatus capturing in many respects the flexibility of interactions involving presentations of identity, perceptions of identities by others, and processes involving interpretations of signs, navigating and gaydar (i.e. gay radar).<br><br> Prominent among these was the concept of ambiguity: a form of flexibility in the lives of these women allowing them to maneuver in contexts dominated by heterosexual norms without being condemned as deviants and treated as second-class citizens. Central in the tales told in therapy was the experience of authenticity — a process rather than an end state involving continual work. Significant roles in this and related processes were attributed to coincidence and responsibility: the direction of one’s desire was categorized as coincidence while how this was to be dealt with was understood as something one assumed responsibility for.eng
dc.language.isonoben_US
dc.relation.haspartPaper I: ANBJØRG OHNSTAD.Speaking vulnerable issues into existence: Their consequences for psychotherapy. Scandinavian Journal of Public Health, 2005; 33: 1–5
dc.relation.haspartPaper II: Anbjørg Ohnstad. If I’m not straight or gay, who am I? Submitted to Clinical Social Work Journal
dc.relation.haspartPaper III: Gaydar: Signs, interpretation and recognition among women attracted to other women in Norway.
dc.titleLesbiske identiteter : skeive bevegelseren_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.date.updated2010-09-21en_US
dc.creator.authorOhnstad, Anbjørgen_US
dc.subject.nsiVDP::260en_US
cristin.unitcode170500en_US
cristin.unitnamePsykologisk institutten_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Ohnstad, Anbjørg&rft.title=Lesbiske identiteter &rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Doktoravhandlingen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-22429en_US
dc.type.documentDoktoravhandlingen_US
dc.identifier.duo93055en_US
dc.contributor.supervisorLiv Mette Gulbrandsen, Kirsti Malterud & Hanne Haavinden_US
dc.identifier.bibsys102083746en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18542/3/ohnstad_utenArtikler.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata