Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T10:07:31Z
dc.date.available2013-03-12T10:07:31Z
dc.date.issued2008en_US
dc.date.submitted2008-10-16en_US
dc.identifier.citationWarholm, Line Marie. Når mamma går. Hovedoppgave, University of Oslo, 2008en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/18443
dc.description.abstractProblemstilling: Hvilke konsekvenser kan det tenkes at barnehagestart i andre leveår kan ha for barnets intrapsykiske utvikling? I Norge begynner mange barn i barnehage når de er ett år, eller i løpet av det andre leveåret. I media og fra politikerhold omtales barnehagen ganske ensidig som et samfunnsgode. Men hva er egentlig best for barna? I denne teoretiske oppgaven tar jeg ikke stilling for eller imot barnehagen som et samfunnsgode, men jeg reiser spørsmål omkring hvorvidt det kan være litt tidlig for noen barn å begynne i barnehage i andre leveår. Barnehageforskningens resultater tyder på at det er en sammenheng mellom hvor mye tid barn tilbringer i barnehage, og atferdsproblemer. Resultater fra barnehageforskningen fremstilles her i lys av psykoanalytisk teori. Bowlbys teori om tilknytning og Mahlers teori om separasjons- og individuasjonsprosessen ligger som et teoretisk grunnlag og utgangspunkt for forståelsen av emosjonell utvikling hos barn. På bakgrunn av en slik forståelse av barns utvikling, sees barnehageforskningen og barnehagebarnet i lys av Fairbairns psykoanalytiske objektrelasjonsteori. I et psykoanalytisk perspektiv tillegges den observerbare atferden en mening som kan forstås som uttrykk for en indre tilstand. Hva kan forskningsresultatene si oss, og hvordan kan vi tenke omkring barnehagen i lys av psykoanalytisk teori? Hvilke konsekvenser kan det tenkes at barnehagestart i andre leveår kan ha for barnets intrapsykiske utvikling? Hensikten med denne oppgaven er ikke å trekke klare konklusjoner, men heller å stimulere til andre måter å tenke omkring barnehage på. Det foreslås at økte atferdsproblemer kan forstås som et uttrykk for at barnas indre tilstand ikke er tilfredsstillende. Tilsynelatende tilpasning kan i lys av Fairbairns teori forstås som at behovet for foreldrene fortrenges, og dermed oppleves av barnet som å forsvinne. Det gis forslag til hvordan barnehagestarten kan gjøres så lite belastende for barnet som mulig, ved at man gir barnet tilstrekkelig tid til å bli trygg på de nye omsorgspersonene i barnehagen, og ved at opplevelsen av kontinuitet i omsorgen ivaretas. I tråd med psykoanalytisk tenkning argumenteres det for at det er viktig at opplevelsen av å bli forlatt i barnehagen settes ord på og at følelser rundt dette tas imot av de voksne, slik at både hendelsen og barnets følelser blir forståelige og meningsfulle for barnet.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleNår mamma går : barnehageforskningen og barnehagebarnet i lys av psykoanalytisk teori, med hovedvekt på Fairbairns objektrelasjonsteorien_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-09-29en_US
dc.creator.authorWarholm, Line Marieen_US
dc.subject.nsiVDP::260en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Warholm, Line Marie&rft.title=Når mamma går&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2008&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-21373en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo85912en_US
dc.contributor.supervisorLiv Aalen (hovedveileder) & Siri Erika Gullestad (biveileder)en_US
dc.identifier.bibsys093384009en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/18443/1/Nxrxmammaxgxrx16.10.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata