| dc.description.abstract | Denne undersøkelsen ble gjennomført i rammen av en hovedoppgave til Profesjonsstudiet psykologi ved Universitetet i Oslo. Jeg er en kvinne fra Hviterussland som i 2000 begynte å studere psykologi ved Moskovsk Statlige Sosial Universitetet avdeling i Minsk. I 2002 flyttet jeg til Norge mens jeg forsatte studien min i Minsk. Fra januar 2004 fikk jeg anledning å overføre mine studieresultater til Norge og gikk over til Profesjonsstudiet psykologi ved Universitetet i Oslo. Hovedoppgave prosjektet omhandler russisktalende kvinner med bakgrunn fra eks-sovjetiske land som har flyttet til Norge på familie gjenforening grunnlag. Kartlegge deres erfaringer fra livet før de dro, forventningene de hadde til det nye livet i Norge og om forventningene ble innfridd etter at de kom hit. Hvordan er livskvaliteten deres i dag, hva er deres tanker om lykke, er livet blitt slik de ønsket at det skulle bli? En viktig bakgrunn for prosjektet, er min naturlige kjennskap til gruppen. Blant annet at mange av dem synes å slite med depresjon og tristhet her i landet.
Som immigrant i Norge har jeg truffet mange kvinner i en tilsvarende situasjon og særlig med de som har en russisk språklig bakgrunn har jeg regelmessig kontakt med. Det gjelder blant annet gjennom internett forumet "Dom" som er russisk og betyr "Hjem". Her treffes stort sett kvinner (men menn er ikke utestengt) med Øst Europeisk bakgrunn, som føler seg svært komfortabel med det russiske språket. Dialogene foregår på kyrillisk eller en slags fonetisk kyrillisk ved bruk av latinske bokstaver. Her diskuteres mange forskjellig emner, ikke minst hvordan det oppleves å være immigrant i Norge. I de siste årene har jeg lagt merke til at stemningen på dette forumet virker ganske negativt. Til tross for de nye livsvilkårene her i Norge, særlig når det gjelder velferd og likestilling for kvinner som kan betraktes som en av verdens beste, virket ikke majoriteten av disse kvinnene fornøyde og, eller, lykkelig. Jeg selv opplevde de første 2 – 3 år i Norge som vanskelig. Sterk følelse av hjemlengsel, fortvilelse og manglende framtidsutsikter. For min egen del gikk dette bedre med årene. Nå er jeg fornøyd og lykkelig her i landet. Særlig etter at jeg har vært på besøk i Hviterussland er det svært godt å komme hjem til Norge. Det jeg synes er merkelig for ikke å si paradoksalt, er at så mange kvinner som har bodd her i lengre tid, ikke har oppnådd å bli fornøyd og lykkelig her i Norge. Da det ble aktuelt å forske på et emne til min hovedoppgave kom dette "paradokset" raskt frem som et mulig emne. Med utgangspunkt i min interesse for den Positive psykologien har jeg definert en problemstiling rundt dette evne og resultatet av min undersøkelse legges frem i dette dokumentet.
VI
Min antagelse etter observasjoner er:
Mange kvinner i denne gruppen er ikke tilfreds med livet i Norge, ikke fornøyd og ikke lykkelig.
Min problemstilling
Jeg ønsket å utforske kvinnenes oppfatning av og begreper om tilfredshet og lykke.
Undersøke om bruk av standardiserte og egenproduserte spørsmål gir økt forståelse av sammenheng mellom faktisk livssituasjon, forventninger og opplevd lykke eller tilfredshet.
Det teoretiske rammeverket i denne oppgaven er knyttet til Positiv psykologi teorien og diskusjonen om «Det gode livet», subjektiv velvære og lykke.
Analysen baserer seg på resultater av to spørreskjemaer: Satisfaction With Life Scale (Diener, Emmons, Larsen &Griffin, 1985) og et selvlaget spørreskjema. I sistnevnte ble spørsmål om bakgrunn, tidligere erfaringer før immigrasjon, mål, ønsker, forventninger i forhold til immigrasjon stilt. Det var også spørsmål om kvinnenes nåværende livssituasjon, integrering og nettverk.
Resultatet:
Min antagelse er ikke riktig, heldigvis. Tilfredsheten er "normal". Populasjonen viser ikke noe stor avvik fra tidligere forskning på dette område og passer innenfor de grensene som er definert for tilsvarende grupper.
Jeg regnet med å finne et enkelt eller et felles svar om hvordan, på hvilken måte kan vi gjøre det lettere for oss å trives i Norge, å være tilfreds og lykkelig. Jeg har ikke funnet noe enkelt svar på dette, må jeg innrømme. Men jeg har funnet noe som kan hjelpe respondenter og beslutningstakere på vegne av respondenter som kan brukes i videre rådgivningsarbeid og/eller i kliniske praksis. Undersøkelsen viser flere faktorer som bidrar til en høy tilfredshet og lykke følelse. Blant annet det å kunne et annet språk (engels, tysk) før flytting til Norge, aktiv holdning til integreringsprosessen samt muligheter til å utnytte sine resurser og ferdigheter optimalt har hatt den største betydning for sosial integrering, som, i sin tur, er en de viktigste faktorer for tilfredshet og lykke for innvandrere. | nor |