Abstract
Norge er unik i sin obligatorisk meklingsording for foreldre som skiller lag. Denne ordningen ble sist endret i 2007, og noen studier tyder på at den nye lovens rammer kan være til hinder for at den mest trengende gruppen foreldre, de i høykonflikt, ikke får den hjelpen de trenger for å komme til enighet.
Denne studien tar sikte på å bidra til en økt kunnskap om hvordan foreldre og mekler fremstår i én times meklingssaker. Opprinnelig bestod materialet av 18 meklingssaker, men ble snevret inn til å gjelde kun de sakene som kunne kategoriseres som høykonflikt. Problemstillingene er: Hva kjennetegner fastlåsende kommunikasjon blant foreldre i høykonflikt? Hvordan beveger mekler seg i en times meklingssaker preget at fastlåsende kommunikasjon?
Materialet, lydfiler av meklingstimer, er hentet fra FORM prosjektet (Foreldremekling ved samlivsbrudd), og består av 18 meklingssaker fra Østlandet. Vår studie er selvstendig. Studien er kvalitativ og har i grove trekk fulgt de retningslinjer for analyse og konseptualisering som skisseres i Grounded theory.
Resultater viser at den fastlåsende kommunikasjonen mellom foreldre i høykonflikt kan beskrives ved hjelp av fire kategorier; sterke røster utenfra, sårhet, ulike livsprosjekter og maktforskjeller. Disse foreldrene er posisjonert langt fra hverandre. De representerer en stor utfordring for mekler, da det er vanskelig å være til hjelp for denne gruppen foreldre. Meklers bevegelser beskrives med seks kategorier; ulike former for avtalefokus, manglende regi, mekler formidler resignasjon, temasortering, utforsking og turtaking. Det vil si at dersom meklere i høykonflikt skal beskrives som en homogen gruppe så har de et sterkt avtalefokus, de mangler til tider regi og har en tendens til å formidle resignasjon til foreldrene. De kan i mindre grad beskrives ved at de benytter seg av turtaking, temasortering og utforsking. Sentralt her er å vektlegge vanskelighetsgraden disse meklingssakene representerer. Det er ikke mekler alene som er slik vi beskriver, men mekler i møte med høykonflikt. Det diskuteres hvilke handlingsalternativer mekler har, samt hvorfor kommunikasjonen mellom foreldrene blir så fastlåst. Avslutningsvis drøftes grenser mellom mekling og terapi, samt juridiske implikasjoner av våre funn