Abstract
Dette studiet belyser den kunstskapende prosessen ved hjelp av dybdeintervju med profesjonelle billedkunstnere. Oppgaven er en eksplorerende reise i filosofiske og psykologiske teorier og samtaler med kunstnere for å forstå mer om hvordan det å skape kunst oppleves. Stikkord er: intuisjon, følelser, det ordløse, deltagelse, vitalitet og utvidelse.
Gjennom å oppleve kunst sammen, kan vi oppnå en forståelse med hverandre og med verden uten ord. Relasjonen mellom omsorgsgiver og spedbarn gir en unik mulighet til å forske på det ordløse. Daniel Stern viser at implisitt kunnskap i viktige nå-øyeblikk og affektdeling ved hjelp av vitalitetsformer, gir oss en mulighet til utvidelse og utvikling gjennom intersubjektivitet. Historiene til informantene er blitt fortolket og analysert i lys av dyadisk utviklingspsykologi.
Oppgaven argumenterer for at deling er en av de sterkeste motivasjonsfaktorene for arbeid med kunst. En kunstner bruker faget til å oppnå innsikt som hun ønsker å dele med andre. Dette fremmer et syn på mennesket som grunnleggende prososialt. Kunst legger rammer for å bevisstgjøre, akseptere, organisere og tåle følelser. Forvandlingen som kan oppstå i skiftet mellom ulike følelser gir vitalitet. Følelsen blir omgjort til vitalitet gjennom en ekspansjon. Den kunstskapende prosessen kan være en forløsning der man ved hjelp av konsekvens og disiplin jobber seg inn i ordløse forståelser via intuisjon. Deltagelsen med andre ligger implisitt i prosessen. Deltagelsen med materialet og vissheten om at man er en del av et kollektivt felleskap, gir i den kunstskapende prosessen en dyadisk tilstand av bevissthet. Kunstneren blir i møtet med verket gjort større enn seg selv.