Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T10:06:54Z
dc.date.available2013-03-12T10:06:54Z
dc.date.issued2010en_US
dc.date.submitted2010-04-29en_US
dc.identifier.citationSourouri, Saher. Individer i mediestorm. Hovedoppgave, University of Oslo, 2010en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/17929
dc.description.abstractHensikten med denne undersøkelsen har vært å kartlegge betydningen av personlighet for mestring av sterkt stress i form av negativ medieeksponering over lengre tid. Tre sentrale problemstillinger var: 1) Kan personlighet bidra til å forklare hvorfor enkelte av informantene klarte seg bra i møte med den negative medieoppmerksomhet der andre fikk redusert livskvalitet? 2) Var forskjeller i valg av konkrete mestringsstrategier en mellomliggende faktor for personlighet og utfall av stressmestring? 3) Hvilke faktorer kan ha bidratt til at enkelte personer med høy grad av nevrotisisme klarte seg bra gjennom den negative medieoppmerksomheten der flertallet hadde en tendens til å redusert livskvalitet? De to første problemstillingene ble undersøkt gjennom kvantitative bivariate korrelasjonsanalyser, mens den siste problemstillingen ble undersøkt med kvalitativ innholdsanalyse. Grunnlaget for analysene var semistrukturerte dybdeintervjuer med 68 informanter av begge kjønn i tillegg til forskjellige kvantitative tester, inkludert personlighetstest. I den kvalitative analysen benyttet jeg av ti informanter som alle skåret høyt på trekket nevrotisisme. Fem av disse hadde klart seg bra etter medieoppmerksomheten, mens fem hadde fått det dårlig. Kriterier for deltagelse for hele materialet var at omtalen måtte ha et omfang på minst ti oppslag eller innslag over minst to uker. De aller fleste informantene hadde tidligere ikke hatt erfaring med negativ medieoppmerksomhet, og ingen av dem var ikke rettslig dømt i forbindelse med den aktuelle saken. Mine resultater viste en moderat korrelasjon mellom høyt utslag på personlighetstrekket nevrotisisme og redusert livskvalitet i etterkant av medieeksponering. For de fire andre personlighetstrekkene i undersøkelsen fant jeg ingen signifikante funn. Høy grad av nevrotisisme var i mitt materiale i tillegg forbundet med valg av unngående mestringsstrategier som sosial tilbaketrekning og psykisk distansering, mens lav grad av VII nevrotisisme var forbundet i større grad med problemløsende mestringsstrategier. Mine undersøkelser viste også at personer som til tross for høy grad av nevrotisisme hadde klart seg bra etter medieeksponeringen, hadde blant annet en tendens til å være mer mottagelige for sosial støtte, hadde større grad av kontrollopplevelse underveis og hadde generelt et større mangfold i bruk av mestringsstrategier, sammenlignet med personer med høy grad av nevrotisisme som hadde klart seg dårlig.nor
dc.description.abstractThe purpose of this study was to determine the importance of personality for coping with stress in terms of negative media exposure over time. Three key issues were: 1) Can personality traits explain why some of the informants did well in the face of the negative media attention where others had reduced quality of life? 2) Was the differences in the choice of specific coping strategies an intervening factor between personality and the outcome of stress? 3) What factors may have contributed to some people with a high degree of Neuroticism coped well through the negative media attention when the majority of the participants with high degree of Neuroticism had a tendency to experience reduced quality of life? The first two issues were examined through quantitative bivariate correlation analysis, while the latter issue was investigated by qualitative content analysis. The basis for the analysis was semi-structured depth interviews with 68 informants of both sexes as well as various quantitative tests, including personality tests. In the qualitative analysis, I chose ten informants who all scored high on the trait Neuroticism. Five of these had managed well with media attention, while five had experienced reduced quality of life. The criteria for participation for the whole material was that the exposure had to be of at least ten newspaper articles over a period of at least two weeks. Most informants had previously not experienced negative media attention, and none of them were legally convicted in connection with that case. My results showed a moderate correlation between high scores on Neuroticism and reduced quality of life in the wake of media exposure. For the other four personality traits in the study, I found no significant findings. High degree of Neuroticism was in my material as well associated with the choice of avoidant coping strategies such as social withdrawal and psychological distancing, while low levels of Neuroticism was associated with greater problem-solving strategies. My research also showed that people who despite the high degree of Neuroticism had managed well with media exposure, had, among other traits a tendency to be more susceptible to social support, had a greater experience of control along the way and generally had a greater diversity in the use of coping strategies, compared with people with a high degree of Neuroticism who had managed poorly.eng
dc.language.isonoben_US
dc.titleIndivider i mediestorm : betydningen av personlighetstrekk for mestring av negativ medieoppmerksomheten_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2011-02-15en_US
dc.creator.authorSourouri, Saheren_US
dc.subject.nsiVDP::260en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Sourouri, Saher&rft.title=Individer i mediestorm&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2010&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-26226en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo101917en_US
dc.contributor.supervisorFanny Duckerten_US
dc.identifier.bibsys111573629en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17929/3/Hovedoppgave.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata