Abstract
Problemstillingen som er belyst i denne oppgaven er håndtering av målkonflikter mellom partene tilknyttet transport av olje til sjøs ved bruk av bøyelast. Oljeselskapenes ønske om kontroll over sikkerhetsstandarden har vært drevet frem som en konsekvens av den omdømmerisikoen oljeselskapene blir eksponert for gjennom transport av olje. Til tross for økte tiltak både gjennom internasjonal regulering og krav fra oljeselskapene er det observert en økning inne alvorlige navigasjonshendelser (kollisjon, grunnstøting og kontaktskader) de siste årene. Disse ulykkene kan kategoriseres som organisatoriske ulykker (Reason, 1997). Årsaken til slike typer ulykker antas å komme fra organisatoriske forhold. Et av disse områdene er hvordan organisasjonen håndterer målkonflikter mellom kravene til produksjon og sikkerhet. Derfor fokuserer denne undersøkelsen på hvordan målkonflikter håndteres av de ulike partene i bøyelast. Det er valgt en angrepsvinkel der man undersøker hvordan henholdsvis oljeselskap, rederiets landorganisasjon og ledende offiserer forstår og håndterer målkonflikter. Hovedvekten er lagt på det operasjonelle nivået, gjennom å se hvordan de øvrige partene påvirker gjennomføringen av transporten. Forskningsdesignet er basert på kvalitative data gjennom bruk av åpne, halvstrukturerte intervjuer og deltagende observasjon.
De empiriske funnene er analysert i lys av teori om ”organisatorisk drift” og ved å betrakte målkonflikter som et organisatorisk dilemma. Teorien om ”organisatorisk drift” fremhever at målkonflikter kan sees som en organisatorisk prosess. Prosessen bestemmes av organisasjoners evne til å håndtere et kommersielt press. For å forhindre at sikkerhet ikke kompromitteres for kommersielle målsetninger, fremhever forskningslitteraturen at man må skape organisatoriske barrierer (Reason, 1997, Rasmussen 1997, Hollnagel, 2004). Det hersker en enighet blant forskere at de uformelle sikkerhetsbarrierene, gitt som kulturelle forhold i organisasjonen, er viktige for å ivareta sikkerheten(Reason, 1997, Vaughan 1996, Pidgeon, 1998, Cox & Cheyne, 2000). Dersom organisasjonskulturen er preget av å favorisere produksjon fremfor sikkerhet, kan dette skape et organisatorisk drift mot et uakseptabelt risikonivå og i ytterste konsekvens resultere i en hendelse eller ulykke. Målkonflikter er derfor analysert som et kulturelt fenomen i organisasjonen. Jeg har analysert organisasjonens håndtering av målkonflikter i lys av Scheins (2004) analytisk inndeling av kulturelle nivåer. Schein skiller mellom den uttalte kulturen, og den underliggende kulturen. Mine funn peker i retning av at målkonflikter eller et kommersielt press kan skilles mellom den uttalte holdningen og den uuttalte praksisen.
Funnene peker i retning av at på tross av økt sikkerhetsfokus i bøyelastmarkedet, så kan man fortsatt identifisere spor av målkonflikter gjennom det uutalte, underliggende kulturelle nivået. Funnene indikerer at oljeselskapene fremdeles ønsker å ha en positiv innflytelse på sikkerheten i bøyelast. Dette kan sees i lys av at de stadig utvikler nye metoder for å kontrollere og påvirke sikkerhetsstandarden. Mine funn peker i retning av at premissene som gis gjennom kontraktsregulering og sikkerhetskrav kan påvirke graden av, og måten rederier håndterer målkonflikter. I relasjonen mellom oljeselskap og rederi kan innflytelsen fra oljeselskapene peke i retning av at det gir en positiv innflytelse gjennom at det stilles krav til sikkerhet, men på den annen side så er kravene relatert til et for ensrettet fokus på de formelle delene av systemet. Sett fra rederiets perspektiv retter oljeselskapet et for ensidig fokus på enkeltelementer som gir utfordringer for utviklingen av en mer system- og prosessorientert sikkerhet. Rederiets anerkjennelse av målkonflikter bar preg av å anse relasjonen mellom økonomi og sikkerhet som uavhengige områder. Dette kan observeres gjennom den organisatoriske delingen mellom aktiviteter relatert til driften av skipet og kommersielle aktiviteter. Rederiet har ikke adressert håndtering av målkonflikter som et aktuelt tema, men fremhever at sikkerheten ivaretas gjennom det formelle sikkerhetsstyringssystemet. Dette kan sees som et bidrag til at målkonflikter blir ”skjøvet” ned på det operasjonelle nivået. Ledende offiserer anerkjente til en viss grad at målkonflikter kunne oppleves som et dilemma i en operasjonell hverdag. Mine hovedkonklusjoner indikerer at på det uttalte nivået er målkonflikter håndtert. Dette kan observeres gjennom at både oljeselskapet og rederiet fremhever at de opplever at sikkerheten er ivaretatt gjennom de formelle systemene. På det mer underliggende kulturelle nivået viser det at praksisen er preget av at i enkelte situasjoner kan hensynet til produksjon oppleves som viktigst.