Abstract
Under kugalskapskrisen i Storbritannia på 1990-tallet, delte den kjøttspisende befolkningen seg inn langs et kontinuum. Noen avsto fullstendig fra å spise kjøtt, noen spiste mindre kjøtt enn vanlig, mens noen benyttet sjansen til å hamstre billig kjøtt. Scenen som utspant seg illustrerer at mennesker opplever risiko på forskjellige måter. Hvordan kunne det skje, på tross av alle avisoverskrifter, hyppige TV-innslag med døende mennesker og gale kuer og en svært opphetet debatt, samt boikott av Britisk storfekjøtt i EU, at de fleste briter tilsynelatende valgte å ignorere alt sammen og spise sin beef burger, eller sin Sunday steak slik de pleide?