Abstract
Leveringskvalitet i kraftsystemet har stor samfunnsøkonomisk betydning. Denne oppgaven har kartlagt de bedriftsøkonomiske tapene og belyst de samfunnsøkonomiske tapene ved avbrudd og spenningsforstyrrelser som medfører stans i produksjonen hos tre produsenter i Norge.
Gjennom dette casestudiet, er det beregnet inntektstap ved avbrudd samt spenningsforstyrrelser for flere utvalgte produsenter. Inntektstapene hos produsentene sammenlignes med hverandre og med Kvalitets¬justerte inntektsrammer ved ikke levert energi (KILE)-satsene som straffer nettselskapene økonomisk ved avbrudd.
Nettselskapene har monopolmakt på leveranse av elektrisitet til sine kunder. Myndighetene regulerer nettselskapene gjennom en økonomisk insentivregulering kalt KILE-ordningen. Det er derfor viktig for myndighetene å kjenne tapene og kostnadene ved avbrudd og spennings-forstyrrelser hos nettselskapenes kunder, for å regulere nett¬selskapene slik at man oppnår en leveringskvalitet som er nær et samfunnsøkonomisk optimalt nivå.
Kostnadsanslagene i KILE-ordningen er basert på spørreundersøkelser. Dette er en metode det er knyttet en del metodiske utfordringer til.
For datainnsamlingen til denne oppgaven, er det valgt å benytte dybdeintervjuer for å få ut-dypende informasjon om hvert enkelt studert tilfelle. Dette gir mulighet til å få et helhetsbilde av hendelsene (Hellevik, 2002). Man får mulighet til å inkludere individuelle nyanser og forhold informantene ønsker å inkludere, som intervjueren på forhånd ikke var klar over at var viktig for den aktuelle produsenten. Tapene og kostnadene ved avbrudd og spennings-forstyrrelser avhenger av en rekke tekniske og økonomiske forutsetninger som bare de berørte bedriftene kan svare fullgodt på. Disse er belyst gjennom direkte samtaler med bedriftens egne eksperter.
Undersøkelsene viser at avbrudd og spenningsforstyrrelser påvirker produsentene forskjellig og får derfor svært ulike konsekvenser. Størrelsen på tapene produsentene opplever ved avbrudd eller spenningsforstyrrelser varierer derfor mye.
KILE-satsen varierer mellom produsentene fordi elektrisitets¬forbruket er en avgjørende faktor for størrelsen på KILE-satsen, og elektrisitetsforbruket varierer mye mellom produsentene. Produsentene med det høyeste elektrisitetsforbruk, har de høyeste KILE-satsene. Hvis man sammen¬ligner KILE-satsene med tapene produsentene står ovenfor, er disse ikke spesielt treffende. Dagens KILE-ordning straffer heller ikke nettselskapene ved spennings-forstyrrelser.
Det samfunnsøkonomiske tapet kan variere mye fra de bedriftsøkonomiske tapene hvis ring-virkninger av redusert produksjon er store. Eksempel på ringvirkninger kan være reduserte skatteinntekter, kompensasjon til kunder og inntektstap hos tilknyttende virksomhet og begrenset produksjonsmuligheter hos andre som skaper lavere lønnsomhet.