Abstract
Arbeidsinnvandringen til Norge har eksplodert de siste fire-fem årene. Etter at EU åpnet opp for nye land i Øst-Europa, har det vært en stor økning i antall gjestearbeidere i øst. Dette gjelder også Norge, som er en del av EØS-området. Fra å ha en relativt beskjeden mengde gjestearbeidere som stort sett kom om sommeren for å jobbe i landbruket, har utenlandsk arbeidskraft nå blitt en integrert del av fastlandsøkonomien, og en essensiell faktor i den norske økonomiske veksten det siste tiåret.
Begrunnelsene for å bedre vår forståelse av inn- og utvandring og de økonomiske mekanismene knyttet til dette er mange. Ikke minst fordi det kan bedre vår forståelse av hvorfor andre økonomiske mekanismer ikke slår til som vi forventer. I EU, der den enkelte stat ikke lenger kan bestemme hvor mange innvandrere fra medlemslandene som får slippe til på det innenlandske arbeidsmarkedet, er det også viktig å kunne lage gode prospekter på innvandring. Dette er blant annet for å kunne planlegge for alt fra økt press på utlendingsmyndigheter til ekstra etterspørsel etter barnehageplasser.
Denne oppgavens utgangspunkt er en ny modell som foreslås brukt av SSB som prosjekteringsverktøy for arbeidsinnvandring i årene som kommer. Denne modellen, heretter kalt ”basismodellen”, er en økonometrisk modell som tar sikte på å kunne forutsi innvandring som en følge av relative lønnsforhold mellom land. Modellen har som formål å beregne hvor mye mer en person må tjene i et annet land for å ta valget om å flytte, hvor store inn- og utvandringsstrømmene blir, og hva slags rolle lønn, ledighet og inntektsulikhet spiller for migrasjon.
Basismodellen fanger opp viktige elementer ved økonomisk innvandring. Samtidig fokuserer den kun på relativ inntekt, ledighet og intern inntektsulikhet som forklaringsvariabler. Kan det være viktig å undersøke andre økonomiske aspekter knyttet til innvandring som kan tenkes relevante, og hvordan kan disse i så fall inkorporeres med rammeverket til Brunborg & Cappelen? Oppgaven søker altså å svare på følgende problemstilling:
Hvilke andre økonomiske forhold enn inntektsforskjeller kan tenkes å ha en innvirkning på migrasjon i Norge, og hvordan kan disse inkorporeres i den eksisterende modellen til Brunborg og Cappelen?
Ved å ta utgangspunkt i en teoretisk modell forsøker oppgaven å identifisere andre faktorer som kan tenkes å ha betydning for inn- og utvandring til og fra Norge. Statistikk og lovgivning blir undersøkt for å vise at basismodellen kan utvides og modifiseres til også å kunne anslå antallet sesongarbeidere som kommer, samt hvor mange pensjonsmottakere som kan tenkes å emigrere til utlandet. Dette forsøkes så å inkorporeres i den økonometriske modelleringen av basismodellen. Oppgaven foreslår også alternative måter å modellere innvandring på, blant annet ved å vise til måter å modellere handel på, basert på økonomisk gravitasjonsteori.
Oppgavens hovedpoeng er at det bør legges til en priskomponent til basismodellen for å fange opp innvirkningen prisforskjeller mellom land vil ha på migrasjonsstrømmene. Oppgaven foreslår en metode for å estimere en slik prisforskjell, men gjør ingen empiriske tester for å undersøke om metoden kan fungere.
Oppgaven problematiserer også en del elementer ved estimering av innvandring. Blant annet vises det at det kan være en betydelig underrapportering av utenlands arbeidskraft i Norge på grunn av svart arbeid, samt manglende registrering av sesongarbeidere.
Work migration to Norway has exploded over the last four to five years. After EU opened up to new countries in Eastern Europe there has been a massive increase in the number of guest workers from the east. This also holds true for Norway, which is a part of the EEC area. Norway used to be the preferred destination of a relatively small number of guest workers, who mainly came in the summertime as seasonal workers to work in the agricultural industry. Now, on the other hand, foreign workers are an integral part of the Norwegian economy, and an essential factor in the economic growth seen in the last decade.
The reasons for bettering our understanding of migration patterns, and the economic mechanisms attached seem many. Not least because it may better our understanding of why other economic mechanisms don´t hold to be as previously expected. In the EU, where individual member states no longer can decide how many immigrants from other member countries who can enter the domestic labour market there is a need for knowledge about these groups in order to plan for future waves of immigrants.
The starting point of this thesis is a new model suggested used by Statistics Norway as a projection tool for labour migration in the years to come. This model, referred to as the "basis model", is an econometric model which aims to predict immigration as a result of relative wage differences between countries. The model´s purpose is to predict how much more a person needs to expect to earn in another country in order to make the choice of moving there. It also seeks to predict migration flow sizes, and the role of wages, unemployment and wage inequalities.
The basic model captures important elements of economic migration. But it still only focuses on relative income, unemployment and wage differences as explanatory factors. It may seem viable and necessary to investigate other aspects linked to migration that may contribute. And when one finds such factors: How may they be incorporated into the basic model of Brunborg and Cappelen? Hence the paper seeks to answer the following question:
What other economic conditions than income differences may have an impact on migration in Norway? How may these be incorporated into the existing model of Brunborg and Cappelen?
By using a theoretical model as a vantage point, the paper tries to identify other factors that may be significant for migration to and from Norway. Statistics and legislation is investigated in order to show that the basic model may be expanded and modified to also predict the number of seasonal workers arrive, and the number of pension recipients who may depart to a foreign country. This is then incorporated into the econometric modelling of the basic model. The paper also suggests alternative ways of modelling immigration, by reffering to ways of modelling trade, such as the gravity model.
The main point of the paper is that a price component should be added to the basic model in order to capture the impact of price differences on migration. The paper suggests a method of estimation, but doesn´t go into specific empirical testing of the method.
The paper also questions some elements of estimation of immigration. For example a reference is given to suggest a seemingly significant lack of registration of the foreign work force in Norway, due to tax evasion and a lack of registration of seasonal workers.