Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:55:45Z
dc.date.available2013-03-12T09:55:45Z
dc.date.issued2009en_US
dc.date.submitted2009-06-08en_US
dc.identifier.citationSolbu, Petter Tveter. Inntektsulikhet i Norge 1858-2006. Masteroppgave, University of Oslo, 2009en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/17601
dc.description.abstractDenne oppgaven har hatt som formål å analysere hvordan inntektsulikheten i Norge har utviklet seg over tid. Inntektsulikhet er en interessant variabel å studere, både fordi inntekt er en viktig indikator for velferd, og fordi man i et velferdssamfunn virker å være opptatt av hvordan de økonomiske godene blir fordelt. Et omfordelende skattesystem, offentlige trygdeordninger, helsevesen og skolesystem er alle eksempler på et offentlig apparat som er opptatt av å utjevne forskjeller. Fokuset på bekjempelse av fattigdom blant frivillige organisasjoner og i media er også et tegn på at velferdsfordeling er av allmenn interesse. Analysen av inntektsulikhet har blitt foretatt ved å kalkulere ulikhetskoeffisientene Bonferroni (C1), Gini (C2) og C3 ut ifra best tilgjengelig inntektsdata fra 1858 til 2006. Alle disse tre koeffisientene tilfredsstiller Pigou-Dalton-prinsippet, og er derfor intuitive mål på inntektsulikhet. Bonferroni (C1), Gini (C2) og C3 gir samlet også stor informasjon om inntektsfordelingen fordi de vekter inntektene i fordelingen ulikt. Ved å kalkulere og analysere alle de tre koeffisientene kan man lettere forstå hvor endringer finner sted i inntektsfordelingen. Resultatene ses i lys av tidligere litteratur som omhandler inntektsulikhet i et historisk perspektiv i Norge og i utlandet, og egne funn blir forklart i tentativ form. Datamaterialet er i hovedsak hentet fra skattelikningene. Disse foreligger gjennom aggregerte inntektstabeller frem til 1966 og gjennom elektroniske mikrodata fra 1967 til 2006. Svakheten ved å benytte seg av skattelikningene er at det brukes skattestatistiske inntektsbegreper som i begrenset grad avspeiler konsummulighetene. Begrepene i skattelikningene er konstruert for å beregne inntektsskatt, folketrygdavgift, pensjonsrettigheter eller lignende. Inntekter som ikke er skattepliktige, eller som på andre måter ikke er relevant for likningsmyndighetene, eksisterer det ikke informasjon om i skattelikningene. Likevel er det kun i skattelikningene at det finnes god nok informasjon for å konstruere konsistente tidsserier, og resultatene fra nyere tid (etter 1986) tyder på at den relative utviklingen i ulikhet påvirkes lite av å innføre et inntektsbegrep som dekker bredere. Oppgaven studerer ulikhet for antatt/alminnelig inntekt, pensjonsgivende inntekt og inntekt etter skatt pr. forbruksenhet. Alle ulikhetskoeffisientene, og C3 spesielt, viser en markant nedgang fra 1858 og frem mot andre verdenskrig. Dette er også konsistent med det Soltow (1965) fant i sin analyse av Gini-koeffisienten (C2) i utvalgte byer i Østfold og Vest-Agder fra 1840 til 1960. Fallet i ulikhet fortsetter frem mot midten av 1960-tallet før ulikheten stiger noe frem mot midten av 1970-tallet. Ulikheten, både i pensjonsgivende og alminnelig inntekt, fortsetter deretter å falle frem mot begynnelsen av 1980-tallet. Ulikheten i pensjonsgivende inntekt, en indikator for lønnsulikhet, stiger på 1980-tallet mens den generelle inntektsulikheten i alminnelig inntekt faller videre frem mot 1991. Lønnsulikheten faller noe frem mot årtusenskiftet før den stabiliserer seg. Ulikheten i alminnelig inntekt øker imidlertid kraftig fra 1992 og frem mot 2006. Inntekt etter skatt pr. forbruksenhet, tilgjengelig fra 1986, følger tilsvarende utviklingsbane som alminnelig inntekt. Mye av økningen må antas å være et resultat av skattereformen i 1992, en reform som blant annet innebar skattelettelser for kapitalinntekter og derfor medførte store uttak av aksjeutbytte (Fjærli og Aaberge, 2000). Resultatene er i hovedsak i tråd med det Soltow (1965) fant frem mot 1960. I periodene 1875-1945 og 1990-2006 harmoniserer resultatene også godt med Aaberge og Atkinsons (2008) funn for toppinntektene. I perioden 1945-1990 er det større avvik, og dette skyldes i hovedsak at de markante endringene i Bonferroni-koeffisienten (C1) i perioden i liten grad fanges opp av toppinntektenes inntektsandel. Spesielt er dette tydelig for veksten i ulikhet fra 1967 til 1976, både i pensjonsgivende og alminnelig inntekt. Det bemerkelsesverdige ved resultatene er også at Kuznets’ (1955) ulikhetshypotese om stigende inntektsulikhet i industrialiseringens startfase ikke ser ut til å ha slått ut i Norge. Grunnen til dette kan være at den økonomiske veksten før århundreskiftet i hovedsak var eksportledet, og at det derfor var få endringer i produksjonsmiksen (kapitalintensiv versus arbeidsintensiv produksjon). Vekstbransjene fisk, tømmer og skipsfart opplevde ikke sterk produktivitetsvekst på 1800-tallet. Ulikhet skapt gjennom ulik avlønning til faglærte og ufaglærte, som blant annet Williamson (1991) beskriver, kan derfor ha slått mindre ut i Norge. Åpning av økonomien og mer konkurranse, opphør av særskilte privilegier for handels- og embedsmenn og en beskyttende offentlig sektor overfor arbeidstakerne bidro til at industrialiseringen i hovedsak reduserte inntektsulikheten i Norge. I tillegg ble mange av investeringene nærmere århundreskiftet foretatt på utenlandske hender, noe som begrenser den ulikhetsskapende virkningen av kapitalakkumulasjon som Kuznets (1955) beskriver.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleInntektsulikhet i Norge 1858-2006 : En analyse av fordelingen av inntekt i Norge før, under og etter industrialiseringen.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2009-08-26en_US
dc.creator.authorSolbu, Petter Tveteren_US
dc.subject.nsiVDP::210en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Solbu, Petter Tveter&rft.title=Inntektsulikhet i Norge 1858-2006&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2009&rft.degree=Masteroppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-22722en_US
dc.type.documentMasteroppgaveen_US
dc.identifier.duo92630en_US
dc.contributor.supervisorRolf Aabergeen_US
dc.identifier.bibsys093002696en_US
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17601/1/MasteroppgavexPetterxTveterxSolbu.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata