Internasjonal Handel med Biodrivstoff : Hvorfor, hvordan og med hvilke konsekvenser?

Abstract

Mengden biodrivstoff som omsettes på det internasjonale markedet i dag er marginal, men i rask vekst. Denne veksten er hovedsakelig drevet av politiske tiltak, og ikke av vanlige økonomiske mekanismer. Oppgaven redegjør for ulike konsekvenser av utviklingen på det internasjonale biodrivstoffmarkedet, og hvilke problemer som eventuelt ligger i veien for økt handel med biodrivstoff. Mer presist undersøkes effekten av et omsetningskrav for biodrivstoff på komponenter som konsumentoverskudd, produsentoverskudd, miljø og total velferd. Vil så en importavgift (begrunnet ut fra miljøhensyn) være velferdsfremmende gitt et positivt omsetningskrav for biodrivstoff? Videre drøftes det om en miljøstandard er et bedre valg enn importavgift, og i hvilken grad de to tiltakene er proteksjonistiske. Oppgaven er teoretisk og problemstillingen blir besvart ut fra tidligere arbeider på feltet og ved bruk av en økonomisk handelsmodell. Handelsmodellen bygger på Brander og Krugmans (1983) modell av gjensidig dumping , men er endret for å tilpasses biodrivstoffmarkedet. Oppgavens hovedkonklusjon er at et positivt omsetningskrav for biodrivstoff senker velferd. Årsaken til dette er at miljøeksternalitetene allerede er reflektert i prisen på fossilt drivstoff gjennom utslippsskatten. Gitt at det settes et positivt omsetningskrav er det optimalt å følge opp dette omsetningskravet med andre politiske virkemidler. Er målsettingen økt velferd vil en importavgift være å foretrekke fremfor standard. Er hensikten med virkemiddelet imidlertid å redusere miljøskader vil en standardordning være det mest effektive. I praksis er miljøhensyn den overordnede årsaken til innføring av omsetningskrav for biodrivstoff i de aller fleste land, for eksempel i Norge, EU og Japan, og av dette følger det også at en standardordning vil fungere bedre enn importavgift i disse landene. Likevel er importavgift mye mer utbredt enn standardordninger i de samme landene. Dette følger sannsynligvis av at standardordninger lettere kommer i konflikt med internasjonale handelsavtaler enn importavgift. Det vil derfor være viktig å utvikle en internasjonal miljøstandard for biodrivstoff slik at de mest målrettede og effektive virkemidlene blir praktisk mulig å implementere.