Abstract
Bakgrunnen for denne oppgaven er Vietnams medlemskap i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som trådde i kraft 11. januar 2007. Dette vil endre Vietnams handelsbetingelser noe som vil få ringvirkninger i den vietnamesiske økonomien. Jeg vil i denne oppgaven se på hvilke implikasjoner et WTO-medlemskap og de følgende endringene i handelsbetingelsene vil få for Vietnam. Særlig vekt vil bli lagt på endringer i næringsstrukturen. For å gjøre dette har jeg tatt utgangspunkt i økonomisk teori og da særlig handelsteori. For å se hvordan (og om) Vietnam passer inn i teorien har jeg supplert med empiri. Oppgaven er like fullt hovedsakelig teoretisk.
I kapittel 2 og 3 har jeg brukt klassisk handelsteori for å se på virkningene av endrede handelsbetingelser. Disse endringene tar flere former, hvor jeg har valgt å ta utgangspunk i den lavere tollen Vietnams eksportvarer vil stå overfor etter medlemskapsinngåelsen. Dette kan tolkes som at prisen på Vietnams eksportvarer, som er arbeidsintensive, vil øke. At prisen på importvarer i Vietnam vil reduseres på grunn av lavere importtoll trekker i samme retning. Dette forsterker tolkningen av at WTO-medlemskapet gir en økt pris på eksportvarene.
I kapittel 2 bruker jeg en Heckscher-Ohlin-Samuelson-modell for å se på langtidsvirkningen av WTO-medlemskapet. Her vil prisøkningen på den arbeidsintensive varen føre til at den arbeidsintensive sektoren blir større og den kapitalintensive sektoren blir mindre. Reallønnen vil entydig øke og kapitalavkastningen vil entydig reduseres. I kapittel 3 bruker jeg en Ricardo-Viner-modell for å se på korttidsvirkningen av medlemskapet i WTO. På samme måte som i HOS-modellen vil økt pris på den arbeidsintensive varen føre til økt produksjon av den arbeidsintensive varen og redusert produksjon av den kapitalintensive varen, altså en større arbeidsintensiv sektor og en mindre kapitalintensiv sektor. Kapitaleierne i den arbeidsintensive sektoren vil få en høyere kapitalavkastning og kapitaleierne i den kapitalintensive sektoren vil få en lavere kapitalavkastning. Den nominelle lønnen vil øke, men det er usikkert hvilken vei reallønnen går fordi den avhenger av konsumsammensetningen til arbeiderne.
Forskjellen mellom HOS-modellen og Ricardo-Viner-modellen ligger i tidsaspektet. På kort sikt vil ikke kapitalen være mobil mellom sektorene slik at det kan være kapitalavkastningsforskjeller mellom disse. På lengre sikt vil ikke kapitalen være sektorspesifikk, men vil flytte seg dit kapitalavkastningen er størst, noe som gjør at kapitalavkastningen må være lik mellom sektorene. I denne oppgaven har jeg mest tiltro til langtidsmodellen fordi reduksjonen i handelshindringer vil være begrenset på kort sikt på grunn av overgangsordninger og fordi det tar tid for økonomien å endre seg.
Oljeinntekter og potensiell ressursforbannelse omhandles i kapittel 4. Selv om WTO-medlemskapet ikke vil få implikasjoner for oljesektoren, så vil oljeinntektene potensielt kunne endre næringsstrukturen i Vietnam. Dette skyldes at den konkurranseutsatte sektoren vil skvises av den skjermede sektoren hvis oljeinntektene tas inn i landet. Med senere bortfall av oljeinntektene vil en ”hollandsk syke” situasjon følge. Jeg har funnet at Vietnam ikke er i en potensiell ”hollandsk syke” situasjon nå fordi de fortsatt bygger opp oljesektoren.
I kapittel 5 bruker jeg nyere handelsteori og ser på kapitaloverføringer i form av FDI. Jeg ser på både vertikal og horisontal FDI. Vertikal FDI utføres for å utnytte forskjeller i faktorpriser mellom land, og siden Vietnam har et lavt lønnsnivå går vertikal FDI i hovedsak til arbeidsintensiv sektor i Vietnam. Mer vertikal FDI gir derfor en større arbeidsintensiv sektor. Horisontal FDI utføres for å unngå høye handelshindringer. Fordi Vietnam har hatt høy importtoll på mange kapitalintensive varer har mesteparten av disse investeringene gått til kapitalintensiv sektor. Mer horisontal FDI gir derfor en større kapitalintensiv sektor. Siden WTO-medlemskapet gir lavere handelshindringer vil et medlemskap redusere mengden horisontal FDI og øke mengden vertikal FDI. Et medlemskap i WTO vil derfor føre til en større arbeidsintensiv sektor og en mindre kapitalintensiv sektor. Også virkningene som går gjennom FDI vil være sterkere på lengre sikt enn på kortere sikt.
Det er viktig å huske at økonomiske modeller er grove forenklinger av virkeligheten. De bygger på sterke forutsetninger som ikke nødvendigvis er innfridd. Dette gjelder også de modellene jeg har brukt i denne oppgaven. Selv om det selvfølgelig vil være andre ting som spiller inn, vil likevel modellene kunne angi noen av hovedvirkningene av WTO-medlemskapet. De er derfor nyttige hvis man samtidig har i minne at de ikke er perfekte.