Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T09:55:01Z
dc.date.available2013-03-12T09:55:01Z
dc.date.issued2001en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationHagevik, Hege Renate. Fusjoner mellom sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper. Hovedoppgave, University of Oslo, 2001en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/17207
dc.description.abstractSom et ledd i en konsentrasjonsprosess som har foregått i den norske finansnæringen den siste tiden, fusjonerte SpareBank 1 Gruppen med VÅR Gruppen 22. desember 1999. Fusjonen var et resultat av SpareBank 1s ønske om å styrke sin posisjon på forsikringsmarkedet. Denne fusjonen er nok et eksempel på bransjeglidningen som har funnet sted mellom bank og forsikring, og er motivasjonen for denne oppgaven. Omfattende strukturendringer har foregått, og siden begynnelsen av 1990-tallet har disse i stor grad bestått av strategiske fusjoner og oppkjøp på tvers av finansielle bransjer. Dette har gjort det nødvendig for mange banker å inkludere forsikring i sine produktspekter for å hevde seg i konkurransen med andre finansinstitusjoner. Denne oppgaven tar for seg fusjoner mellom sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper, og problemstillingen knytter seg til den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av fusjonen mellom SpareBank 1 og VÅR. Oppgaven starter med en beskrivelse av sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper. Her ser jeg på hva som er årsaken til at denne typen foretak eksisterer, og hva som er spesielt med denne typen foretak. Et fellestrekk ved disse institusjonene er at de er gjensidig eide, og at ingen har rett på noe av overskuddet fra driften (med unntak av eiere av grunnfondsbevis i sparebankene). Gjensidig eierskap gjør at eierne er til stede i svært liten grad, og kundenes interesse for aktivt å påvirke institusjonenes strategiske og økonomiske utvikling er liten. Dette gjør at ledelsen i gjensidig eide foretak har stor frihet til å følge sin egen agenda, og at innvendinger fra eiere mot fusjoner trolig er lite sannsynlig. Hvordan sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper er regulert ved lov utdypes til en viss grad i neste del av oppgaven. For disse foretakene gjelder henholdsvis Lov om sparebanker og Lov om forsikringsvirksomhet . Forsikringsvirksomhetsloven åpnet i 1991 for at bank og forsikring kunne inngå i samme konsern. Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner har en egen paragraf som fastsetter retningslinjene for konserngrupper bestående av sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper. Videre ser jeg på ulike begrunnelser for og ulemper ved bankassuranse. Med bankassuranse menes bransjeblanding i bank og forsikring. Her beskrives de bakenforliggende årsakene til de store strukturendringene i finansnæringen de siste årene. Hovedårsaken hevdes å være hardere konkurranse i markedet for finansielle tjenester og produkter. Grunnet forbud mot eksplisitte avtaler bedriftene imellom og troverdighets-problemer i stilltiende samarbeid, er fusjoner den eneste måten å dempe konkurransen på. Som bakgrunn for den samfunnsøkonomiske analysen av fusjonen mellom SpareBank 1 Gruppen og VÅR Gruppen tar jeg for meg de to foretakenes historie. På denne måten beskriver jeg fra hvilke bedrifter de to foretakene har fremkommet. Den fusjonerte SpareBank 1 Gruppen eies i dag av svenske FøreningsSparbanken (25 %), de fem SpareBank 1-bankene (13 % hver) samt LO og fagforbundene (10 %). At SpareBank 1 har økt sin markedsandel og styrket sin posisjon i det norske finansmarkedet, vil av noen hevdes å være et skritt i riktig retning. Men sammenlignet med andre nordiske finansinstitusjoner er de norske vesentlig mindre. At de norske finansforetakene er så små i forhold til finansforetak ellers i Norden, hevdes å være et resultat av blant annet norske myndigheters restriktive fusjonspolitikk. Den restriktive fusjonspolitikken var ikke til hinder for SpareBank 1s ønske om å fusjonere med VÅR. Fusjonen er gjennomført, og jeg foretar i neste del av oppgaven en samfunnsøkonomisk analyse av oppkjøpet. Mer generelt er dette en samfunnsøkonomisk analyse av bedrifters incentiver til å fusjonere. I analysen antar jeg at bedriftene i markedet konkurrerer på pris (Bertrand-modell). Resultatene av analysen er i hovedsak at fusjoner er lønnsomme for bedriftene i økende grad. Men under de gitte forutsetningene er fusjoner skadelige for konsumentene og for samfunnet, da disse står overfor de samme produktene til høyere priser enn før fusjonen. Derfor introduserer jeg antall finansielle produkter som valgvariabel. Dette endrer konklusjonene fra Bertrand analysen. Introduksjonen av antall finansielle produkter som valgvariabel i den valgte Bertrand-modellen gjør at resultatene av analysen blir mer like de jeg ville oppnådd i en Cournot-modell med kvantum som eneste handlingsvariabel. I denne analysen antar jeg at SpareBank 1 tilbød tradisjonell sparing mens VÅR tilbød livsforsikring før fusjonen. Etter fusjonen har den fusjonerte enheten tre muligheter; fortsette å tilby de samme produktene, trekke tilbake ett produkt eller tilby et nytt produkt i tillegg til livsforsikring og tradisjonell sparing. Dersom bedriftene fortsetter å tilby de samme produktene (alt annet like), vil fusjoner alltid være lønnsomme for bedriftene, men aldri samfunnsøkonomisk lønnsomme. Forutsetninger for at fusjoner skal være velferdsforbedrende, er enten at den fusjonerte enheten trekker tilbake et produkt eller at bedriften som står utenfor fusjonen introduserer et nytt produkt. Sistnevnte vil alltid redusere lønnsomheten for bedriftene. Dermed står jeg tilbake med en mulighet for sosialt ønskelige fusjoner som samtidig er lønnsomme for bedriftene; tilbaketrekking av et produkt fra den fusjonerte enheten. Men for at tilbaketrekkingen ikke skal resultere i vesentlig reduksjon i konsumentoverskuddet, må produktene være tilstrekkelig nære substitutter. Blant finansielle produkter kan livsforsikring og tradisjonell sparing sees på som nære substitutter. Men det er usikkert om de to produktene er tilstrekkelig like hverandre med hensyn til forbrukernes preferanser til at forbrukerne er indifferente mellom de to måtene å spare på. Min hovedkonklusjon er at dersom fusjonen mellom SpareBank 1 og VÅR skal være lønnsom både for bedriften, konsumentene og for samfunnet som helhet, må den resultere i at den fusjonerte enheten trekker tilbake et produkt som følge av fusjonen. Videre må kostnadsbesparelsene være store og produktene tilstrekkelig nære substitutter.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleFusjoner mellom sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper : fusjonen mellom SpareBank 1 Gruppen og VÅR Gruppenen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorHagevik, Hege Renateen_US
dc.subject.nsiVDP::210en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Hagevik, Hege Renate&rft.title=Fusjoner mellom sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2001&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-5471en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo3583en_US
dc.contributor.supervisorTore Nilsenen_US
dc.identifier.bibsys011896965en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata