Abstract
Det norske kraftmarkedet har vært gjennom en rivende utvikling siden tidlig på 1990-tallet. I 1991 ble det norske kraftmarkedet deregulert, og den nye energiloven trådte i kraft. Hovedmålene for dereguleringen var å få en bedre balanse mellom produksjonskapasitet og etterspørsel av kraft, øke effektiviteten hos produsentene og redusere regionale prisforskjeller. Disse hovedmålene skulle oppnås gjennom økt konkurranse mellom leverandørene og produsentene i kraftmarkedet. Økt konkurranse har ført til at forbrukerne fritt kan velge kraftleverandør uansett geografisk lokalisering.
Det har i lengre tid vært bekymring for konkurransesituasjonen i det norske kraftmarkedet. Denne bekymringen har oppstått blant annet på grunn av til tider høye priser og et generelt høyere prisnivå enn man har vært vant med i Norge. Oppkjøp og fusjoner har ført til at konsentrasjonen på eiersiden har økt og denne strukturendringen har ført til at konkurransemyndighetene har grepet inn ved oppkjøp i bransjen. Man fryktet at eierkonsentrasjonen skulle bli for høy og dermed svekke konkurranseforholdene i markedet. Det nordiske markedet har i perioder vært splittet i flere små markeder på grunn av flaskehalser i overføringsnettet. Aktører kan endre sin tilpasning til markedet i slike tilfeller, og kraftprisene kan øke i ly av flaskehalser.
På grunn av bekymringene ønsker myndighetene å finne en metode som kan gi signaler ved eventuelle tilfeller av utøvelse av markedsmakt i kraftmarkedet. Det kan være vanskelig å påvise markedsmakt i kraftmarkedet på grunn av særtrekk ved markedet. Med dette som bakgrunn har Konkurransetilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) bestilt en rapport fra ECON-analyse som tar for seg hvordan markedet kan overvåkes for å avdekke bruk av eventuell markedsmakt. Dette førte til rapporten Overvåkning av markedsmakt i kraftmarkedet , ECON-rapport nr. 2003-117. Jeg vil i min oppgave kikke nærmere på dette overvåkningssystemet.
Før jeg ser på selve overvåkningssystemet vil jeg i kapittel 1 se på prisdannelsen i et vannkraftbasert kraftmarked. Her tar jeg for meg forskjellige markedsformer og begrensninger som er av betydning for prisdannelsen. Teorien er i hovedsak hentet fra Finn Førsund (1994, 2004). Etterpå ser jeg nærmere på hvordan markedsmakt kan bli utøvd i kraftmarkedet og tar for meg spesielt tre tilfeller: effektdimensjonen/ energidimensjonen, magasindimensjonen og spill av vann. Tilslutt i kapittel 1 ser jeg på særtrekk ved kraftmarkedet som kan gi muligheter for utøvelse av markedsmakt og disse særtrekkene er etterspørselen etter kraft, eiermessige relasjoner, prissamarbeid og flaskehalser.
I kapittel 2 ser jeg på overvåkningssystemet som er foreslått av ECON. Jeg ser på teorien som ligger til grunn for modellen og beskriver hvordan overvåkningssystemet er tiltenkt med Dagsindeks, PP-indeks og modellsimulering.
I det avsluttende kapittelet analyserer jeg overvåkningssystemet foreslått av ECON. Jeg beskriver kort en periode som har blitt undersøkt og viser resultater fra dette. Jeg beskriver mulige årsaker til utslag i indeksene som i utgangspunktet ikke kommer fra utøvelse av markedsmakt. Det kan også være tilfeller av markedsmakt i kraftmarkedet som ikke fanges opp av overvåkningssystemet. Jeg beskriver disse og forklarer hvorfor de ikke fanges opp. Når det er utslag i indeksberegningene må man gjøre nærmere undersøkelser av markedet. Jeg beskriver hvilke undersøkelser som bør gjøres for å se om man finner en unormal utvikling i markedet. Jeg ser også på en alternativ overvåkning av markedet. Denne overvåkningen har ikke slike absolutte verdier for utslag som ECONs modell, men er basert på tolkning av markedsutviklingen ved hjelp av grafer og tabeller. Uansett hvilket overvåkningssystem man bruker, er det undersøkelsene etterpå som vil kunne avgjøre om det har blitt utøvd markedsmakt. Jeg er også innom hva man bør gjøre hvis det er konkret mistanke om markedsmakt og hvilken informasjon og hvilke data myndighetene er avhengig av for å avsløre dette.