Abstract
Sammendrag:
Norske lakseeksportører har i perioden 1997-2003 vært utsatt for antidumpingtiltak som minstepriser fra EU, og det er nå, 04.02.2005, innført nye tiltak. Eksportert kvantum blir påvirket av hvilken pris eksportørene kan forvente å få i markedet, og en minstepris som ligger over markedspris vil derfor påvirke norske lakseeksportører, og dermed Norge som laksenasjon.
I oppgaven diskuterer jeg ulike modeller for dumping, og viser blant annet hvordan rasjonell bedriftsøkonomisk atferd kan rammes av antidumpingregelverket. Jeg ser også på betydningen av å operere i ulike markeder.
Ut fra at lakseeksportørene har faste kostnader og bestemmer kvantum lenge før salg, undersøker jeg i oppgaven om en Cournot-oligopol-modell er i samsvar med markedsstrukturen i næringa. I tråd med denne modellen ser jeg på hvordan de norske eksportørene kan rammes av ulike former for eksportpolitikk utformet av EUs myndighet.
I oppgavens empiriske del utformer jeg en økonometrisk tilnærming til Cournot-oligopol-modellen. I analysen ser jeg spesielt på markedene Tyskland, Frankrike og Danmark, og i tråd med den teoretiske Cournot-oligopol-modellen finner jeg støtte for at antall eksportører i hvert marked påvirker prisen, og at denne effekten er sterkere for laks enn annen sjømat. Jeg finner også at prisen i det tyske markedet ligger noe over prisen i de to andre markedene.
Jeg slutter derfor med at Cournot-modellens implikasjoner for handelspolitikk kan være relevant for forståelsen av hvordan minstepriser virker for næringa, da den forteller oss at dersom Norge har høy markedsandel, kan skattlegging av eksporten, ekvivalent med å innføre minstepriser, være gunstig for de norske eksportørene. Dette vil si at innføring av minstepriser kan gi økt profitt for norske bedrifter, og har dermed en positiv effekt på næringa.