Abstract
Ulønnet arbeid som husholdsarbeid utgjør en viktig del av den norske økonomien, både som en forutsetning for den lønnede økonomien og som en produksjonssektor av varer og tjenester til konsum i husholdningen. Fokus i denne oppgaven ligger i å fremheve produksjonsaspektet ved husholdsarbeidet på lik linje som andre sektorer i den lønnede økonomien. Dette er fordi ved husholdsarbeid så produseres det økonomiske verdier som øker den totale tilgangen på varer og tjenester og dermed også sluttkonsumet i husholdningene. Jo mer arbeid som utføres i husholdningene, jo mindre arbeid kan utføres i det lønnede arbeidsmarkedet, siden arbeidskraften er en knapp ressurs. Husholdsarbeid burde derfor inkluderes i norsk BNP siden tiden brukt på dette konkurrerer med tiden som brukes på lønnet arbeid i markedet, og utgjør da en alternativkostnad for å utføre husholdsarbeid, nemlig tapt arbeidstid i det lønnede markedet. Husholdsarbeid er alle aktiviteter og arbeidsoppgaver som utføres uten å være betalt i den private sfære, i hjemmet, som kunne ha blitt utført av en tredjepart. Det faktum at det kunne ha blitt utført av en tredjepart, gjør det mulig å tallfeste denne størrelsen av økonomien ved å låne priser fra tilsvarende arbeid i markedet.
Jeg skal i denne oppgaven se hvilke teorier som er best egnet for inkludering av husholdsarbeid i norsk BNP og se på noen av de økonomiske konsekvensene ved å inkludere dette. Denne oppgaven tar for seg økonomiske ideer som forklarer hvorfor folk utfører husholdsarbeid og økonomiske implikasjoner ved å innføre husholdsarbeid som en del av BNP.