Etterspørsel etter elektriske husholdningsapparater og elektrisitet til husholdningsapparatene : to rekalibreringer av submodellen for bolig i konsumdelen i MSG 6

Abstract

MSG 6 er en anvendt generell likevektsmodell for norsk økonomi utviklet av SSB. Formålet med modellen er å finne langsiktige baner for utviklingen i økonomien, samt å kunne analysere effektene av endringer i økonomisk politikk og andre eksogene variable av betydning.

Fokuset i denne oppgaven vil ligge på modelleringen av husholdningers kjøp av elektriske husholdningsartikler og det tilhørende forbruket av elektrisitet. I modellversjonen fra 2010, som oppgaven tar utgangspunkt i, inngår disse to godene i et CES-aggregat. Bakgrunner for å modellere dem på denne måten var tanken om at kjøp av elektriske husholdningsartikler og forbruket av strøm til disse henger tett sammen. Modellversjonen fra 2010 fikk imidlertid en del kritikk internt i forskningsgruppa i SSB. Dette var på grunn av det noen anså som for høye verdier på utgiftselastisitetene tilhørende elektrisitet til husholdningsartikler og elektrisitet til oppvarming. Utgangspunktet for oppgaven er at det var feil å behandle de to godene i CES-aggregatet som såpass tett avhengige av hverandre.

Oppgaven vil se på to forskjellige modellspesifikasjoner som vil bli vurdert opp mot hverandre. Deretter vil det bli sett på hvordan man eventuelt kan behandle kjøp av disse to godene ved hjelp av en type produktfunksjon, og andre alternative funksjonsspesifikasjoner. Estimeringer/simuleringer er foretatt i TSP . I tillegg er Stamp benyttet for å få støtte for noen antakelser i forbindelse med to fordelingsparametere.

Konsumsystemet i MSG 6 er basert på nøstet Stone-Geary nyttefunksjoner. Det er kun de to godene elektrisitet til husholdningsapparater og elektriske husholdningsapparater som er behandlet i et CES-aggregat. Det mest fremtredende problemet med behandlingen i et CES-aggregat og resultatet av den, er at kjøp av elektriske artikler blir behandlet som forbruk og ikke investering. Det er altså ikke CES-aggregatet i seg selv som er problemet, men at kjøp istedenfor beholdning av elektriske artikler inngår som argument. Begrunnelsene for hvorfor husholdningsartikler burde blitt behandlet som varige konsumgoder er mange. For eksempel kan et kortvarig inntektshopp ha stor betydning for kjøp av husholdningsgoder, men ikke for beholdningen.

Teoridelen vil se på to forskjellige modellversjoner samt gi et overblikk over enkelte teoretiske muligheter til modellering. Den første er en re-estimering av Skjerpen (2010), med en mindre forandring i CES-aggregatet. Den andre versjonen er et forsøk på å behandle elektrisitet til husholdningsapparat og kjøp av apparatene som enkeltstående goder, slik at boligblokka estimeres slik at alle konsumkategorier som inngår i den, behandles symmetrisk.

Den siste teoribiten omhandler enkelte alternative modellspesifikasjoner. Fellesnevneren for disse vil være at de i større eller mindre grad ser på konsumentenes forbruk av elektrisitet og elektriske artikler som faktorer som inngår i en slags produktfunksjon. Først vil søkelyset bli satt på Biørns (2008) versjon av Putty Clay modellen. Deretter går man over til Wills (1981) nyttefunksjon, Rødseths (1997) oppsett av homogent separable goder, Lancasters (1966) karakteristikamodell og Fisher og Kaysens (1962) strukturelle produksjonsmodell.

Kapittel 3.2 vil ta for seg resultatene oppnådd fra simulering på Modell 1 og 2. Simulering har blitt valgt på grunn av modellens kompleksitet. Med så mange ulike goder er det vanskelig å foreta en analytisk utledning av elastisitetene. Beklageligvis fører dette til et tap av standardavvik og andre mål på usikkerhet i estimatene. Dette gjør det vanskelig å si noe om hvor realistiske estimatene er på sikt.

Elastisitetene er blitt beregnet numerisk ved skiftanalyser på hele konsumblokka, slik som i Skjerpen (2010). Først simuleres en referansebane for årene 2007 til 2060. For å kalkulere, for eksempel ukompenserte direkte priselastisiteter, økes en spesifikk pris permanent med 1 % fra 2007 og utover. En priselastisitet er da gitt som den prosentvise forskjellen mellom målvariabelen i skiftsimuleringen og referansesimuleringen. Den samme metoden er benyttet for beregning av utgiftselastisitetene. Kompenserte priselastisiteter blir også beregnet.

Resultatene fra de to nye modellene ga betydelig lavere elastisiteter for begge de to strømgodene. Det er imidlertid vanskelig å si noe konkret om hvilken av de to modellene som er å foretrekke ut ifra de analysene som er foretatt.