Abstract
Sammendrag
Denne oppgaven tar utgangspunkt i et feltarbeid blant sierraleonske innvandrerkvinner på østlandet i Norge. Feltarbeidet er i hovedsak gjort i informantenes hjem og feltmaterialet er sentrert rundt informantenes hverdagsliv.
Nettverk og sosiale relasjoner er et sentralt tema i oppgaven og jeg gjør rede for hvordan relasjoner oppstår, hva de innebærer, hvilken betydning relasjonene har for informantene og hvordan de styrkes og opprettholdes. Sosiale nettverk er svært viktige for migrantenes tilpasning i et nytt samfunn.
Gaver er viktig i relasjoner, og jeg bruker Marcell Mauss gaveteori for å kaste lys over bytte av gaver og tjenester mellom informantene.
Transnasjonale nettverk og transnasjonale praksiser er utbredt blant mange innvandrere. Ny kommunikasjonsteknologi og stadig billigere reisealternativer over store strekninger gjør at sierraleonerne kan holde kontakt med opphavslandet på en enkel måte. Det kan virke som om de gjennom ulike praksiser fortsatt tar del i samfunnet der, på tross av at de nå befinner seg mange tusen mil unna. Sierraleonerne holder kontakten med familie og venner i Sierra Leone over telefon, mail og ved besøk. I tillegg sender de penger med jevne mellomrom. I oppgaven diskuterer jeg hvordan dette går side om side med integrering i det norske samfunnet.
Å organisere familielivet i et nytt samfunn kan by på utfordringer for informantene. Som andre nordmenn opplever også de tidsklemma. I oppgaven trekker jeg frem et eksempel på hvordan et foreldrepar velger å sende barnet sitt til en slektning i Sierra Leone slik at det kan bo der i et års tid, mens foreldrene jobber og studerer.