Abstract
Sammendrag
Frivillig arbeid i ”den tredje verden” har hatt stor ekspansjon de siste årene. En tendens som karakteriserer denne trenden, er at skillet mellom veldedighetsarbeid og turisme stadig blir mer flytende. Turistaktiviteter kombineres med volontørtjenesten. I denne oppgaven har jeg søkt å komme nærmere en forståelse av frivillig arbeidsturisme som et grensefenomen mellom turisme og bistand. I kjølevannet av denne undersøkelsen har det oppstått en rekke utfordringer, som har krevd ulike tilnærminger. Utgangspunktet for analysen er likevel en klassisk antropologisk tilnærming til ”det nære feltet”, som i dette tilfellet innebefatter Misjonsalliansens volontørtjeneste. Gjennom et 6 måneders feltarbeid studerte jeg volontørenes liv. Summen av deres uttalelser, handling og forståelser av frivillig arbeid har konstruert mine empiriske funn.
Mine informanter viste seg å ha en tvetydig forståelse av frivillig arbeid. Forestillingene oppsummerer jeg i to rådende diskurser; ”en bistandsdiskurs” og ”en liberalistisk markedsdiskurs”. Frivillig arbeid forstås både som en altruistisk handling og som en unik form for turisme - både som gave og vare. Til tross for denne tvetydige forståelsen heller praktisk gjerning i stor grad mot turisme. Gjennom en nærmere undersøkelse av volontørenes forventninger og opplevelser, søker jeg å komme nærmer en forståelse av gapet mellom intensjon og handling. I lys av mine empiriske funn konkluderer jeg med at frivillig arbeid