Abstract
Temaet for oppgaven er familievoldsrettssaker og hvordan disse foregår. Feltarbeidet er utført i Oslo tinghus/tingrett våren 2006 hvor jeg var tilstede ved 22 rettssaker. Etter definering av hva familievold er velger jeg å se på den tiltalte og stiller spørsmålet om det er forskjell på hvordan man velger å fremstå ut i fra hvilken bakgrunn man har. Jeg ser også på det samme når det gjelder fornærmede, som i disse sakene alltid var en kvinne.
For å forstå rettssaken velger jeg å definere den som et rituale, nærmere bestemt liminalfasen, og bruker i hovedsak teorier som er utviklet fra ikke-statlige samfunn. Det er van Gennep og Turners definisjoner jeg i hovedsak bruker. Jeg går så videre til rolleinnehaverne og ser på hvordan de utfører sine roller, hvilke rammer de må forholde seg til. Der det kommer til uttrykk ser jeg også på hvilke forventninger de har til rettssaken.
Rettsantropologien har vært en fagdisiplin i mer enn 150 år, med utgangspunkt i bl.a. advokatene Maines og Morgans interesse for og forskning på andre rettsystemer enn den vestlige tradisjonen. Jeg har foretatt et utvalg av norske og internasjonale forskere og viser at det finnes mange innfallsvinkler til rettsantropologien.
Jeg tar også for meg tolkens rolle i rettssaken, som ikke bare brukes til å oversette meningsfylt, men også får spørsmål som berører tiltaltes eller fornærmedes kulturelle bakgrunn. Her trekker jeg inn den antropologiske debatten fra 1997 om hvorvidt det er moralsk riktig som antropolog å være sakkyndig i rettssaker.
Avslutningsvis trekker jeg trådene sammen og ser på om det finnes ulike måter en opptrer på i retten, basert på skillet vestlig/ikke-vestlig bakgrunn.