Abstract
Utenfor Cape Town, i forstaden Salt River, holder radiostasjonen Bush Radio til. Det som startet som et idealistisk prosjekt på 1980-tallet, da en gruppe aktivsiter bestemte seg for å spre kassetter med subversive budskap mot apartheidregimet til Cape Towns minibusstaksier, har siden vokst til en institusjon.
I dag har Bush radio mer enn 20 ansatte og eksisterer som en av landets viktige radiokanaler innenfor den etablerte mediesektoren community radio. Mot at den viser hvordan den tilfredsstiller et sett med formelle kriterier som er ment å bidra til utviklingen av sine lokalsamfunn, eller communities, får stasjonen allokert en gratis FM-frekvens av Sør-Afrikas myndigheter.
Oppgavens spørsmål er hvordan stasjonen i dag definerer sitt eget politiske mandat 14 år etter at det regimet den satte seg ut for å fjerne, forsvant. Oppgaven viser hvordan stasjonen i dag definerer sitt eget virke som en naturlig forlengelse av kampen mot apartheid samtidig som den opererer begrenset av nasjonalt og globalt definerte utviklingsdiskurser. En viktig del av disse diskursene er en romantisering av det lokale av det geografisk definerte lokalsamfunnet, eller community.
Et sentralt paradoks for stasjonen er at disse enhetene er klare produkter av apartheidregimet det regimet den henter sin eksistensberettigelse i å ha bidratt til avskaffelsen av.