Abstract
I oppgaven presenteres oppstarten av en spesiell turismebedrift, hvor David Martin, en ung hvit sørafrikaner og innbyggerne i en fattig og isolert Xhosa-landsby skulle samarbeide om å bygge, eie og drive Bulungula Backpackers Lodge. Stedet var Nqileni, en isolert og fattig landsby i Eastern Cape, et område som kan betegnes som et U-land inne i et I-land. Dette er en konsekvens av en historie med apartheid, naturvernpolitikk og opprettelse av bantustans som arbeiderreservoar, og jeg vil vise hvordan dette har ført til veldig dårlige levekår for innbyggerne.
Jeg vil argumentere for at historien også kan være årsaken til at mange xhosaer i området hadde negative holdninger i forhold til hvite mennesker, og Bulungulaprosjektet ble i starten møtt med en del skepsis fra innbyggerne i Nqileni. Denne skepsisen vil jeg også koble til ideologiene Red og School, og jeg vil argumentere for at Nqileni var veldig tradisjonelt" sted i forhold til resten av området. Jeg vil også vise hvordan David Martin gikk frem for å overvinne denne skepsisen og få aksept for prosjektet.
Jeg vil sammenligne Bulungulaprosjektet med annen turismeindustri i Sør-Afrika, med spesielt vekt på hva det hadde å si for lokalbefolkningen. Prosjektet var ment som utviklingshjelp for landsbyen, og det var enestående i sitt slag siden ingen andre tilsvarende turismebedrifter i området hadde lokalbefolkningen involvert i så stor grad. Ved å bruke teori om turisme og utviklingshjelp vil jeg vise at det skiller seg positivt ut fra andre backpacker steder i området, og i forhold til turisme i Sør-Afrika generelt.