Abstract
Avhandlingen er basert på et feltarbeid utført i Oaxaca, sør i Mexico. Temaet er ungdom fra urbefolkningsgruppen Triqui og deres identitetsskapende prosess i en kontekst preget av marginalisering og kritiske røster på den ene siden og en tendens til essensialisering av urbefolkning og deres rettigheter på den andre siden.
Mexico er et spesielt interessant land i denne sammenheng fordi det har en historie med aggressiv mestisifisering fra statens side siden tidlig 1900-tallet (de la Cadena, 2000:321). Mestisifiseringen ble brukt som en nasjonsbyggingsprosess, og gikk ut på å ”sivilisere” urbefokningen gjennom utdanning og implementering av europeiske verdier over de tradisjonelle.
Mitt argument i denne oppgaven er at urbane unge med urbefokningsbakgrunn i dag fortsatt er preget av denne mestisifiseringstankegangen, og at de i tillegg har internalisert denne ideen og gjort den til sin egen. Samtidig har de unge et emosjonelt bånd, og en stolthet over sin bakgrunn som gjør at de bevisst eller ubevisst viderefører visse deler av sine forfedres tradisjoner i sin hverdag i byen. I bunn av dette argumentet ligger et teoretisk perspektiv på identitetskontruksjon som en konstruktivistisk kontinuerlig prosess i de unges liv (Leerssen 2006). En prosess som er påvirket av de forskjellige meningsuniversene de er del av. De unge har et handlingsrom som gir dem muligheten til aktivt å forme sin egen identitet, men dette handlingsrommet er også begrenset av eksterne faktorer som de unge ikke kan kontrollere.