Abstract
Denne mastergradsoppgåva diskuterer motstanden utbygging av industri og kraftverk har fått på Island. Fokuset ligg på korleis naturvernarar gjennom ulike praksisar konstituerar Islandsk natur, og kommuniserar deira verdsoppfatningar.
På 1990- talet starta den islandske regjeringa og det statseige energiselskapet Landsvirkjun planane om å byggje ein aluminiumsfabrikk i Reyðarfjörður; ei lita bygd på Island. Aluminiumsfabrikken skulle bli drive av det amerikanske aluminiumsselskapet Alcoa og energien skulle ein hente frå isbreelvane i det store høglandsområdet Kárahnjúkar. Dette skapte ein stor kontrovers i landet, og engasjerte eit nettverk av aktørar som gjennom ulike praksisar freista mobilisere befolkninga. Kárahnjúkarvirkjun blei likevel bygd og starta opp i september 2007. Regjeringa hadde derimot fleire planar om utbygging av industri, og debatten rundt den spesifikke saka hadde også starta ein fokus på å stogge dei vidare planane.
Med bakgrunn i dette fokuserar denne oppgåva på korleis naturvernarane gjennom narrativar viste til korleis ulike aktørar blei med i debatten og korleis saka blei materialisert i ulike praksisar. Den fokuserer så på ulike mobiliseringspraksisar blant naturvernarane, og korleis desse praksisane verka konstituerande på naturvernarane sitt natursyn. Desse ulike praksisane, blir det argumentert for, viste til at miljøaktivistane skifta mellom å bruke ulike kunnskapssystem retorisk og hadde dels konkurrerande representasjonane av natur.