Abstract
Sammendrag
I denne avhandlingen tar jeg for meg norske kongekrabbefiskere. Fokuset mitt har vært på 12 fiskere fra bygda Bugøynes, i Øst-Finnmark. Oppgavens hoveddel er delt inn i to deler. Den første delen handler om forvaltningen og statlig legitimitet blant kongekrabbefiskerne. Jeg ser på krabbefiskernes ståsted rundt forvaltningsdebatten om krabben. Foruten fiskerne, tar jeg for meg norske og russiske forvaltningsmyndigheter og miljøorganisasjoner. De trenger en natur som underbygger deres ståsted og interesser. Videre tar jeg for meg forvaltningsmyndighetenes legitimitet hos fiskerne, og hvilke mekanismer som fører til at den svekkes eller styrkes.
Annen del tar for seg kunnskap og ferdigheter i selve krabbefisket. Jeg mener fiske, i likhet med andre praktiske yrker ikke lar seg løsrives fra en kontekst og gjøres om til lærebøker. Det kan ikke bli kunnskap som bare kan tilegnes fra en skolebenk. Kunnskap i fiske er knyttet opp til direkte handling og fortolkning (Müller 1994), nedarvet kunnskap gjennom generasjoner av fiskere. Jeg kombinerer fenomenologi, praksisteori og kognitiv antropologi. Jeg vil bruke teoriene til å komplementere hverandre, og bruker dette til å forstå fiskerkunnskap som kroppslig inkorporert, sanset og kognitivt lagrete skjema.