Abstract
Denne avhandlingen er basert på et seks måneder langt feltarbeid som i hovedsak ble utført under, og i forkant av, de norske delfinalene i Melodi Grand Prix og under den internasjonale finalen i Eurovision Song Contest i Helsingfors, Finland, våren 2007.
Tema for avhandlingen er hvordan aktører var med på å opprettholde en sosial struktur i et fenomen som var mangfoldig, flyktig og komplekst.
I avhandlingen viser jeg hvordan Eurovision Song Contest (ESC) var en flyktig sosial arena. På denne flyktige arenaen dannet individer sosiale relasjoner og nettverk. På en annen side var ESC en sosial arena hvor mine informanters samhandling fulgte en fast struktur og samhandlingsmønstre. European Broadcasting Union som eier rettighetene til konseptet la føringer for noe av samhandlingen på sosiale arenaer. Det ble altså lagt til rette for en sosial struktur som var svært forutsigbar, men jeg hevder at individenes egne interesser var med på å endre dette slik at de sosiale arenaene ble pragmatiske og uforutsigbare.
Med utgangspunkt i de norske nasjonale finalene og den internasjonale finalen i Helsingfors viser jeg hvordan det å være vertskap, altså viktigheten av å vise seg frem som en god arrangør, var sentral i forbindelse med at arrangementet i seg selv viste seg å være selve målet. Med fokus på sosiale arrangement og møteplasser som folkefester og Euroclub, viser jeg hvordan mine informanter etablerte sosiale relasjoner og nettverk med hverandre. Akkrediteringen, altså tilgangen de ulike aktørene hadde, var med på å opprettholde en sosial struktur. I tillegg viser jeg hvordan promoteringsmaterialet hver enkelt delegasjon delte ut under finaleuken i Helsingfors, ga en indikator på delegasjonens interesse og glede over å være en del av arrangementet.