Abstract
Med denne masteroppgaven har jeg søkt å belyse hvordan integrering som
velferdspolitisk tiltak kan foregå i skjæringspunktet mellom byråkrati og individ med
bakgrunn i feltarbeidet som er foretatt i et lokalsamfunn jeg har kalt Fjordbygda, og
som ligger i sørøst-Norge. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 2003-2005.
Aktørene i en integreringsprosess har jeg delt inn i tre nivåer som er: Individnivå med
flyktningkvinner og frivillige hjelpere, kommunalt/administrativt nivå som
representanter for kommunale etater og statlig overordnet nivå som er lover og
forskrifter spesielt med utgangspunkt i Lov om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere, 2001:20 og Stortingsmelding nr 49 vedrørende mangfold gjennom
inkludering og deltakelse ansvar og frihet 2003-2004.
Informantene har vært ca. tolv flyktningkvinner fra forskjellige deler av verden, seks
frivillige hjelpere fra Fjordbygda og ansatte i kommunen. Jeg har møtt kvinnene i det
offentlige rom, på Internasjonal kvinnegruppe og Praktisk norsk som er to frivillige
arenaer spesielt tilrettelagt som integrerende tiltak, og i møter mellom
kommuneadministrasjonen og representanter for frivillig sektor. Jeg har ønsket å
drøfte hvordan flyktninger ble mottatt, og hvordan de blant annet kunne få mulighet
til å gjøre egne valg i forhold til bosetting, norskopplæring og arbeid. Jeg drøfter
også hvordan samarbeidet mellom kommuneadministrasjonen og frivillig sektor
utviklet seg i feltperioden. Jeg har lagt vekt på å se på flyktningkvinnenes
integreringsprosesser ved å trekke inn teori i forhold til byråkratiets forståelse av
likhet som ”makenhet” i motsetning til likeverd som åpner for forskjellighet. Videre
trekker jeg inn teori i forhold til kommunikasjon ved å benytte blant annet Bakhtins
dialogmodell og viktigheten av adressivitet i samhandlingssituasjoner. Jeg er også
opptatt av å vise maktperspektivet i samhandlingssituasjoner mellom
administrasjonen og enkeltindivid eller frivillig gruppe, gjennom å fokusere på
administrasjonens definisjonsmakt og makteffekter som oppstår i kraft av deres
avgjørelser. Kommuneadministrasjonen i Fjordbygda hadde fokus på å tilrettelegge
3
for språkopplæring, bolig og arbeid som er bærebjelkene i integreringsarbeid, men
lite fokus på tiltak som ivaretok mestring av egen tilværelse og bidro til selvaktelse
for flyktningkvinnene. Denne delen av integreringsarbeidet kunne etter min mening
blitt ivaretatt gjennom samarbeid med den frivillige sektoren. Ved bruk av empirien
har jeg drøftet hvordan Fjordbygda hadde ressurser til å virkeliggjøre myndighetenes
forventinger til samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor i forhold til
integrerende tiltak, men hvor de ikke benyttet potensialet som lå der.