| dc.description.abstract | En bil og dens sosiale liv handler om en reise fra samlebåndet til en endestasjon i pressa på bilopphuggeriet. Biler går sitt endelikt i møte her, hvor sluttresultatet etter foredlingsprosessen blir en pakke spiker. Dette representerer et overordnet hendelsesforløp og inngår som et ikke ukjent scenario i konsumsamfunnet og masseproduksjonens tidsalder. Som en tilleggsdimensjon til denne reisen, finnes det en alternativ reiserute som handler om å opphøye bilen fra å være en alminnelig bruksgjenstand til å bli samlerobjekt. Denne transformasjonen er i min fremstillingen "en begivenhet" og danner utgangspunkt for en reise. Reiseskildringen eller fortellingen handler om en bil som blir tillagt rollen som aktør i nettverket. Gjenstandens magi og evne til å forføre bistår i en overskridelse av skillelinjen mellom alminnelige bruksgjenstander og gjenstander av mer sakral natur.
Et utgangspunkt eller en analogi til mitt tekstlige prosjekt er ekspedisjonen og "de store oppdagelsenes tid". Malinowski dro i sin tid til tropiske strøk hvor han tar tak i en institusjon, Kula sirkelen, og får sagt mye om politiske, estetiske, økonomiske og religiøse sider ved det sosiale livet han tar del i og søker å beskrive (Argonauts of the Western Pacific, 1922). Der hvor Malinowski skriver om skjell vil jeg skrive om en bil og søker med denne monografien som forbilde å innta ett monistisk holistisk grep. Bilen representerer en institusjon i kulturen og bilfolket har ulike verdensanskuelser. Dette omhandler ulike aktiviteter som inngår i ulike sammenhenger samtidig og har økonomiske, magiske, politiske og estetiske sider. Integrasjon av forskjeller, ikke homogenisering, men utveksling skaper et åpent og sammenhengende sosialt og kulturelt rom (Berkaak: 1992). Et bilvrak står modell for totalkulturen, og jeg søker å finne forbindelseslinjer mellom det Bruno Latour omtaler som fire søyler i en moderne tankegang og ett "Vi har aldri vært moderne" perspektiv (Latour: 1996).
Ett nettverk av biler, mennesker, gjenstander og landskap inngår i en fremstilling av klassifikasjon, spekulasjon og transaksjon. "Kremmeren og tuskhandleren" i veteranbilkulturen representer en formidlingsinstans eller ett ståsted i fremstillingen. På linje med sosialantropologen er Småkremmere og tuskhandlere nødt til å kunne bevege seg "innenfor" og "utenfor" bestemte miljøer på samme tid. Kremmeren og tuskhandleren er en aktør som genererer profitt på å være imellom i nettverket. For å kunne spekulere må Kremmeren og tuskhandleren være i stand til å lese kulturen på tvers. Denne rollen er beslektet med min egen rolle som sosialantropolog. Det som skiller oss i vår tilnærming til feltet er, at veteranbilen med sine tilhørende sosiale og kulturelle bindinger, for han vil representere spesifikke omstendigheter i en markedssituasjon. For sosialantropologen er Veteranbilmarkedet et sted der ute som handler om kultur, og i tråd med Michell Callons terminologi omtaler jeg det som "The Space of calculability" (Callon: 1999). | nor |