Abstract
Oppgavens tema er strategikonflikten i det postkommunistiske partiet PDS i dresden. Partiet SED ble omdøpt til PDS på et ekstrordinært landsmøte i 1989, og har siden den gang vært den tredje største politiske grupperingen i de fem øst-tyske delstatene. Helt siden gjenforeningen har diskusjonen om politisk strategi vært et helt sentralt tema, og til tider har striden mellom reformister og revolusjonære overskygget all annen politisk debatt i partiet.
Min analytiske innfallsvinkel til denne interne strategidiskusjonen i PDS er semantisk-kognitiv: Oppgavens hovedfokus er de forståelsene av den politiske virkeligheten som ligger under uenigheten i strategidebatten, og sammenhengen mellom disse forståelsene og ulike tilnærminger til det politiske feltet.
Jeg avgrenser to tematiske deler av PDS-diskursen som jeg bruker som innfallsvinkel i dette studiet.
I del II er temaet diskusjonen om makropolitiske, makrososiale spørsmål. Ved hjelp av Lakoff og Johnsons eksperimentelle realisme beskriver jeg tre sentrale kognitive skjema som ligger under mine informanters forståelse av sosialismen og kapitalismen som samfunnstyper. Ved å vise til disse skjemaenes struktur og virkemåte søker jeg å forklare uenigheten i den parti-interne strategidebatten.
I del III er temaet folk og lidelse i det kapitalistiske samfunnet. Ved å undersøke mine informanters forståelser av folks lidelse i kapitalismen, søker jeg å forklare deres ulike tilnærminger til politisk strategi. Jeg tar utgangspunkt i måten mine informanter bruker kategorien folk på, og jeg støtter meg til kognitive teorier inspirert av kognitiv lingvistikk.
Avslutningsvis knytter jeg uenigheten mellom de revolusjonære og de reformvennlige til to ulike grunnleggende skjema: et analogt retnings-skjema og et digitalt side-skjema. Disse to skjemaene forstår jeg som uttrykk for svært ulike innfallsvinkler til handling i det kapitalistiske samfunnet. Deres struktur og virkemåte kan kaste lys over uenigheten i strategidebatten i PDS.