Fotballbanen som "sosialt hengested" : en sosialantropologisk studie av jenter, fotball og integrering

Abstract

Denne avhandlingen retter fokus mot samhandling mellom jenter med ulik etnisk bakgrunn i alderen 12 til 14 år på en fotballarena. Med utgangspunkt i feltarbeid på et fotballag på Oslo Øst med en majoritet av jenter med etnisk minoritetsbakgrunn (muslimer), har jeg undersøkt om fotball er en egnet arena for integrering av jenter med ulik etnisk bakgrunn, og om integrering faktisk finner sted. Problemstillingen kan deles i tre: er det en strukturell integrering på laget, er fotball en egnet arena for integrering og finner sosial integrering sted gjennom deltakelse i fotball? I tillegg til dette har jeg også sett på hvordan det er for de etnisk norske jentene å være i minoritet på laget. Det er et interessant tema siden de ellers tilhører majoriteten i samfunnet. Hva skjer når majoritet – minoritet forholdet blir snudd på hodet? For å belyse spørsmålene i problemstillingene har jeg gjennomført deltagende observasjon, samt en del uformelle samtaler med både jentene, familien og treneren over en periode på sju måneder.

Studien min viser at jenter med ulik etnisk bakgrunn møtes på fotballarenaen, det vil si at det er en strukturell integrasjon, siden de faktisk møtes. Venner er den viktigste faktoren for om jentene spiller fotball, i tillegg til at de synes det er gøy. Familien og treneren har også en påvirkning, men i mindre grad. Jeg viser at fotball er en egnet arena for disse jentene å delta på, ved å se på hvordan de balanserer mellom fotball og religion, gjennom å se på klesstil, hijab, gutter, moskeen og ramadan. Vennskap utviklet seg også blant jentene og ble overført til andre arenaer, men i liten grad. Konklusjonen er derfor at fotball er en egnet arena for integrering av jenter med ulik etnisk bakgrunn, og at integrering faktisk finner sted, men ikke i så stor grad som man gjerne ønsker på en slik arena.

Hovedgrunnen til at de etnisk norske er i mindretall på laget er på grunn av at fotballbanen og området rundt er preget av ungdom med minoritetsbakgrunn. Det er ulikt hvordan de etnisk norske opplever å være en minoritet på laget. En jente skaper likhet til majoriteten, for å passe inn og føle seg likeverdig, mens andre skaper vesentlige forskjeller ved sin oppførsel mot gutter og måter å kle seg på. Jeg vil hevde at det er de med etnisk minoritetsbakgrunn som har størst definisjonsmakt på denne arenaen, selv om de er i minoritet ellers i det norske samfunnet.