Når jeg synger kan tøyler ikke holde meg : folkemusikk og nasjonal identitetsdannelse i Estland

Abstract

Når jeg synger kan tøyler ikke holde meg tar utgangspunkt i Viljandi Kulturcollege, en institusjon for utdanning og utvikling av estisk folkekultur i Estland. Collegets mål og virke kan betraktes som en del av en nasjonal kulturell gjenoppbyggingsprosess etter at landet i nærmere 50 år har ligget under sovjetisk styre. Oppgaven belyser hvordan dyrking av folkemusikk skjer i lys av den dramatiske politiske reorienteringen som har skjedd etter "Den Syngende Revolusjonen" og den nye selvstendigheten i 1991, hvor man søker å fjerne seg fra den sovjetiske fortiden og søke tettere integrasjon med Vest-Europa. Sentrale spørsmål er hvorfor sang- og folkloristiske praksiser har blitt så betydningfulle i landet, og hvilken betydning disse praksisene har for danningen av estisk nasjonal identitet. I første del av oppgaven blir flere betydningfulle uttrykksformer presentert, så som Kalevipoegeposet, sangfestivalene, estisk folkloristikk og folkemusikk, og sammenhengen mellom disse uttrykksformene, samt deres historiske forløp, blir belyst. Etter dette går oppgaven over i en diskursanalyse på to nivåer, og på det første nivået belyses hva det er man kjemper for, d.v.s. hvordan folkemusikk skal dyrkes, utvikles og utbres. I denne diskursen er autentisitet et viktig ideal, og bakgrunnen for og ulike tolkinger av dette begrepet blir drøftet. Hvordan dette begrepet blir tolket og omdefinert kan bl.a. knyttes til skiftet i politisk orientering og generelle moderniseringsprosesser hvor det individuelle uttrykket blir vektlagt. På det andre nivået blir spørsmålet om hvem og hva som er antagonistene til det estiske dannelsesprosjektet som colleget er en del av tatt opp. Sovjet og Vesten peker seg her ut som de diskursive hovedmotstanderne. Forestillinger og erfaringer av "de andre" får avgjørende betydning for hvordan tradisjonsdyrking og oppbygging av egne institusjoner kommer til uttrykk i den estiske konteksten, og "de andre" kan bli sett på både som en trussel og en inspirasjonskilde til egen utvikling. Oppgaven avluttes med en diskusjon omkring tradisjoners rolle i det moderne. Det argumenteres for at tradisjoner er en integrert del av det moderne samfunnet, både ved at de er viktige elementer innenfor moderne markedsøkonomi, og ved at de inngår i strategier for framtiden. For enkelte har den nasjonale folkloren allikevel først og fremst egenverdi og kan bli betraktet som noe hellig som bør bli utøvd uten tanke på framtidige inntekter.