Hvite vegger, blanke ark : norske hjem i spanske hus

Abstract

”Hvite vegger, blanke ark” er en avhandling om norske hjem i spanske hus. Tittelen indikerer at noe sorteres bort og at noe nytt kan tre frem. Det å flytte til Spania kan være en måte å bevisstgjøre seg selv om hva man ønsker å bringe med seg videre i livet, slik er det også en mulighet til å realisere seg selv og sine drømmer. Jeg ser det å skape et hjem som målet ved flyttingen. Informantene betrakter og forholder seg til sine liv som åpne ved å bruke sin fortid til å utforske og realisere potensielle identiteter. Informantene drar aktivt på sin kulturelle arv, samtidlig som den nye konteksten legger føringer for dagliglivet, hjemmets utforming og bruken av hjemmet. Ved å stille spørsmålet om hvordan identitet manifesteres i hjemmet blant nordmenn i Spania, ønsker jeg å problematisere de kontekstuelle omgivelsene og grenseforskyvningene som oppstår som et resultat av flyttingen. Gjennom det kulturelle møtet med huset, viser jeg at grensene er dynamiske og kontekstavhengige, samtidlig som de også kan være innkorporerte og delvis utilgjengelige for refleksjon. Det å skape et hjem i en kontekst der sanselige erfaringer er fundamentalt kontrasterende til det man opplever i Norge, krever at ulike strategier tas i bruk. Jeg belyser hvordan rominndeling og materialvalg er vesentlige faktorer i utformingen av norske hjem i spanske hus. I tillegg viser jeg at opplevelsen av hjemmet til en viss grad kan sies å være basert på tingene informantene omgir seg med i dagliglivet. Biografiske objekter er av særlig signifikans i opplevelsen av boligen som et hjem, både fordi objektene representerer kontinuitet og tilhørighet, men også fordi tingene bærer representasjoner som bidrar til å skape fortellingen om dem selv til seg selv. Gjennom å utforme hjemmet jobber informantene således med å forme en ny fremtid gjennom å jobbe med sin fortid.

Jeg benytter Paul Connertons bok How Societies Remember (1992) og hans teorier om kollektiv hukommelse, samt Bourdieus teorier og begreper for denne analysen. I tillegg benytter jeg Marianne Gullestads og Jorun Solheims forskning på norske hjem for komparasjon mellom hjem i Norge og Spania. På den måten viser jeg at fortiden ligger som en tekst som er fast, mens tolkningen er åpen og rommer mange muligheter som tar form i ulike livssituasjoner.