Abstract
Sammendrag
Masteroppgaven omhandler barns oppvekstvilkår under det offentlige barnevernet i Colombia. Feltarbeidet ble utført ved et krisesenter for barn i hovedstaden Bogotá. Barna som kom til senteret tilhørte kategorien ”Barn under risiko” (Niños y niñas en situación de peligro), som er et begrep brukt av de colombianske myndighetene. Den colombianske lovsamlingen vedrørende barn er påvirket av internasjonale innflytelser, spesielt FNs Barnekonvensjon. Feltarbeidet reiste spørsmål om hvilke tiltak colombianske myndigheter, gjennom ICBF (Instituto Colombiano de Bienestar Familiar), har iverksatt for å løse problemene og bedre situasjonen, hvordan ”barn under risiko” kom i kontakt med myndighetene og tilretteleggelsen ved offentlige institusjoner. Sentralt for oppgaven er hvordan barna opplever det å være på institusjon. Andre temaer er oppfatninger av barn og barndom i Colombia, samt familiens betydning.
Michel Foucaults analyse av ”governmentality” danner et overordnet teoretisk perspektiv for oppgaven. Foucault har sett på utviklingen av velferdsstaten i Europa, og hvordan myndighetene her har hatt et ønske om å oppnå universell velferd for befolkningen. Det har skjedd en spredning av idéer og innflytelser fra Europa til Latin Amerika, og Colombia forsøker å følge opp disse idéene. Gjennom myndighetenes ulike tiltak og programmer ønsker de å bedre befolkningens levekår, med spesielt fokus på barn. Myndighetene har høye ambisjoner, men de lykkes ikke med å gjennomføre målene de har satt seg. For å belyse min empiri fra krisesenteret har jeg tatt utgangspunkt i Erving Goffmans analyse av totale institusjoner. Karakteristiske trekk er at livet utspiller seg på samme sted og under samme autoritet, og det er forventet at alle gjør samme planlagte aktiviteter til samme tid. For barna ved krisesenteret ble tiden preget av usikkerhet og venting mens deres situasjon ble utredet.