Abstract
I en tid med sterk politisk ustabilitet, økonomiske nedgangstider og sosial utrygghet møtte jeg tre relativt fattige unge jenter i hovedstaden Phnom Penh i Kambodsja, som villig delte sine livshistorier, erfaringer og planer med meg. Året var 1998 og det var valg i landet, senere kom jeg tilbake i 2000.
Samura møter vi på en politisk kaffebar, Oung på en thailandsk restaurant og fagforeningsjenta Ritha var stadig på farten og deltager i mange ulike sosiale miljø. I deres sosiale daglige liv var det mange primære utfordringer, de levde et liv med knappe ressurser og små muligheter for sosialt avansement. Det manglet imidlertid ikke på kreativitet og pågangsmot.
Den politiske situasjonen, aksjoner og diskurs, danner bakteppet for feltarbeidet. Frykten for voldshandlinger og faktiske hendelser begrenser mine informanters i hverdagen, og som jeg argumenterer for; har direkte innvirkning på deres valg og handlinger.
Oppgaven gir videre innblikk i dagliglivet på en kafé og restaurant, forholdet mellom familiemedlemmer, eiere og ansatte og relasjoner mellom de næringsdrivende og de ulike etniske gruppene som oppholder seg i denne bydelen av Phnom Penh. Viktige etnografiske tema som oppgaven tar opp omhandler: Politisk aktivisme, økonomiske strategier og sosial sikkerhet. Deretter vil vi se nærmere på forholdet mellom lokal etikette, moralregler og hierarkiske sosiale relasjoner nettverk. Og tilslutt kommer en diskusjon om lokale forestillinger om det gode moralske liv, ekteskapet som en sosial sikkerhets institusjon, og jentenes kreative spill for å kapre en god ektemann. Standarden for god moral som mitt arbeid argumenterer for settes blant annet med kvinners regler for ideell atferd. Fremvisning av høy moralsk standard, assosieres med høy sosial status