Abstract
Bakgrunnen for mitt hovedfagsprosjekt er en interesse for debatten om minoritetsspråklige elever, og da spesielt den delen av samfunnsdebatten som handler om disse elevenes språklige og faglige situasjon i den norske skolen.
Hvorfor føler de seg ikke norske? var et spørsmål som jeg følte lå implisitt i mange av mine samtaler med en del av lærerne, og som Jorunn, en lærer på barnetrinnet, uttrykte eksplisitt under et intervju jeg hadde med henne. Jorunn: Mange er født og oppvokst i Norge, men hvis du spør dem hvor de føler seg mest knyttet til, sier de det hjemlandet foreldrene er fra. Det er litt merkelig. Man skulle tro at de ville føle mer tilhørighet til Norge enn det de gjør. Dette er et spørsmål jeg har vendt tilbake til flere ganger siden. Jeg ble nysgjerrig på sammenhengen mellom dette spørsmålet, og lærernes undring over det, og måten begrepet språk ble brukt på i skolen. Det virket for meg som samtaler om språk ofte handlet om helt andre ting enn bare språk. Jeg vil i denne oppgaven derfor ta for meg begrepet språk slik det ble brukt i skolen, og se de ulike betydningene og diskursene som begrepet rommet, i forhold til spørsmålet om elevenes tilhørighet og identitet.